Svenskegravene på Gjeddelund, Enningdalen

Det første korset som ble reist av Graff i 1914. Fra Olaf Forstrøm: Fredrikshald i 250 Aar (1915).

Det første korset som ble reist av Graff i 1914. Fra Olaf Forstrøm: Fredrikshald i 250 Aar (1915).

Av Svein Norheim

I februar 1808 bryter krigen med Sverige ut. De svenske troppene sto oppmarsjert langs den norske grensa, og i Halden-distriktet måtte man nok en gang være grensevakt. I mai-måned marsjerte de svenske styrkene over grensa og 1. brigade rykket inn i Enningdalen og forskanset seg i tre stillinger ved Prestebakke. Den norske styrken under ledelse av løytnant Leth måtte trekke seg ut med sine 40 musketerer. Også ved Ende og Berby ble det etablert svenske stillinger. 2 brigade av de svenske styrkene rykket inn ved Skodsberg i Aremark. Forbindelseslinjene mellom de to brigadene ble oppretthold med posteringer på Holtet og Gjeddelund.

Oberstløytnant Juul som var fungerende kommandant på Fredriksten, sendte ut rekognoseringsstyrker. Kaptein Arild Huitfeldt rykket fram mot Prestebakke og løytnant Johannes Henrik Spørck skulle patruljerer på nordsida og østsida av Ørsjøen. Bare Spørcks menn kom i kamp.

Ved Gjeddelund gikk de på en svensk feltvakt og drev disse tilbake mot Holtet, og svenskene mistet 12 mann – noen sier 4 døde og 11 sårede. De svenske soldatene fikk betydelige forsterkninger og Spørck måtte da trekke sine menn tilbake med fem sårede soldater hvorav to døde seinere.

De fire døde svenske soldatene ble gravlagt i skogen på Gjeddelund, de såkalte «Svenskegravene». Stedet ble seinere markert med et trekors.

Korset fra 1958 og bautastenen fra 1962. Foto: Jens Bakke

Korset fra 1958 og bautastenen fra 1962. Foto: Jens Bakke

Under arbeider i en nærliggende torvmyr i 1914 fant oberstløytnant Oscar Graff av Ør skjeletter fra de fire døde soldatene. Graff fant også rester av tekstiler i gravene. Et stykke av et vevd bånd befinner seg i Ør Grendesamling, Halden historiske Samlinger. Soldatene ble lagt i en fellesgrav litt lenger opp i skogen.

Graff satte opp et trekors på plassen. Korset råtnet etter hvert opp og i 1958 ble det erstattet av et lignende kors i eik. Restene av korset fra 1914 befinner seg nå på Gamle Prestebakke. Det nye trekorset er rundt 1,5 m høyt.

Edstraktens fornminnes-och hembygds-foreningen reiste i 1962 en bautasten foran korset. Bautastenen er ca. 60 cm høy og 40 cm bred.

Bautastenen fra 1962. Foto: Jens Bakke

Bautastenen fra 1962. Foto: Jens Bakke

Stenen har innskriften:

Till minne av de svenske män som här vilar sedan ofredsåret 1808

+ + + +

Gränstraktens Hembygdsvänner reste stenen 1962

I Krigsarkivet i Stockholm har man kunnet fastslå navnene på de svenske soldatene som falt ved posteringen: 778 Ehn, 858 Ähran, 687 Dryg og 725 Ström.

Alle fire soldatene var fra Sjuhärdsbygden, traktene omkring Ulricehamn. Magnus Ehn var født omkring 1779 og tjente syv år som soldat og hadde tre barn. Hans Ähran var født 1782 og hadde vært soldat i drøyt ett år, hadde fästmö og var uten barn. Abraham Dryg var født 1781 og hadde vært soldat i 11 år(!). Han hadde seks barn. Hustruen døde i 1806 og barna ble satt til «at gå på socken på rotens bekostnad». Peter Ström var også født 1781 og hadde tjenestegjort i fem år. Han var gift, men uten barn.

Litteratur: Olaf Forstrøm (1915), Harald Bakke (1915); Olav Børke (1981), Jens Bakke: Wiwar nr.1-2008. 

You have to be logged in .