Skansen ved Vedenvadet

Vedenvadet – sett fra nordsida av Tista. Foto: Svein Norheim

Vedenvadet – sett fra nordsida av Tista. Foto: Svein Norheim

Av Svein Norheim

Vadet på Veden i Tistedalen var fra gammel tid det viktigste krysningsstedet over elven Tista. Allerede under Karl XIIs angrep i 1716 ble det anlagt infanteriskanse og en redutt her på nordsida av elva. Disse skansene lå mer eller mindre intakte fram til det svenske angrepet på Halden i 1814.

Kaptein Johan Henrich Spørck hadde kommandoen over en liten norsk forpoststyrke på 200 mann. Den svenske arméen på 5-6000 mann (43 bataljoner, 8 eskadroner og 38 kanoner) under ledelse av feltmarskalk Essen, rykket framover fra Enningdalen mot Fredriksten. Spørck og hans menn hadde hovedpost ved Idd kirke med sine to jegerkompanier.

Spørck hadde helt siden Kielfreden i januar 1814 hold vakt og oppsyn med de svenske bevegelser i Idd og Enningdalen. Da svenske soldater 29. og 30. juli krysset grensene ved Jacobsröd, Vassbotten og Berby og fraktet soldater over Iddefjorden til bakke og Liholt, rapportere Spørck sin uro:

«… i gaar mod Aftenen har han fortrængt Aarbakke Vagten og i Nat udsat Vagt paa Liholt. Jeg har i dag saaledes  set mig nødsaget at forandre min Stilling paa Buerfjeldet, vedenfjeldet og Kngterudfjeldet og trukket hen til Lundene.

… Forskandsningene ved Pilegaardene ere nu besatte med kanoner,  – og jeg formoder disse batterier skulde dække Embarqveringen af Tropper som vil komme i Østehedekilen og Furuvarpbugten..

Østehede den 31. Julj 1814 kl. 9 F.M.

 Ærbødigst

Vedenvadet infanteriskanse. Foto: Svein Norheim

Vedenvadet infanteriskanse. Foto: Svein Norheim

Spørck.»

Etter flere mindre trefninger blant annet ved Heierbekken hadde Spørck ingen andre valg enn å trekke seg tilbake over Tistedalselven og ta stilling på de gamle skansene fra Karl XIIs tid og fikk der forsterkninger av 70 tistedøler. I nattens mulm og mørke hadde de revet ned alle bruene over Tista.

1. august rykket generalmajor Brändström med 1500 svenske soldater mot Tistedalen. Første angrepsbølge mislyktes, men med støtte av kanoner og et angrep på nordmennenes venstre flanke, måtte Spørck oppgi stillingen etter to timers intens kamp – og mangel på ammunisjon.

Bautasten og informasjonstavle. Foto: Svein Norheim

Bautasten og informasjonstavle. Foto: Svein Norheim

Nordmennene trakk seg tilbake nordover mot Kjølen og Rakkestad. Tistedølene trakk seg ned mot Halden og tilbød sine tjenester til Ohme på festningen. Da dette ble avslått ble kompaniet oppløst.

Kaptein Spørck som også hadde gjort sine bravader som løytnant under kampene i 1808, ble seinere utnevnt til generalmajor og ble kommandant i Fredrikstad. Han var født i 1778 og døde i 1847.

Litteratur: Olaf Forstrøm (1915), Henrik Angell (1915), Harald Bakke (1915), Olav Børke (1981).

You have to be logged in .