Sjøbatteriet på Rødstangen

Av Svein Norheim; Halden historiske Samlinger

Sjøbatteriet på Rødstangen. Detalj av kart i Geografisk oppmåling, kopi ved Halden historiske Samlinger.

Sjøbatteriet på Rødstangen. Detalj av kart i Geografisk oppmåling, kopi ved Halden historiske Samlinger.

Ett av de ukjente krigsminnene fra kampene i 1814 er kanonbatteriet på Rødstangen liggende ved Iddefjorden og med kontroll over innseilinga til Halden.

Dette batteriet ble oppført på det som ble kalt Sververtangen i nærheten av Remmenbekkens utløp. Ordet sverver må vise til at her har det vært en plass under Rød der det har bodd en som har livnært seg som sverver – det vil si en som dreide i tre. Vi har ett tilsvarende navn i distriktet nemlig Svarvestolen på Hovsfjellet.

Danmark-Norge var i krig med England. Engelskmennene hadde mellom 16. august til 5. september i 1807 angrepet København og bombet byen. Deretter tok de beslag i den dansk-norske flåten.  De ønsket ikke at Napoleon skulle få fordeler av et såkalt nøytralt Danmark-Norge. England forlangte at Danmark inngikk i et forbund, men dette vill bety krig med Napoleon. Dermed startet en mangeårig engelsk blokade av norske havner og handelsskip ble beslaglagt. Dette førte til lang periode med sult og hungersnød i Norge. For øvrig var det et dansk monopol for leveranser av korn til Norge.

Etter at skipsfarten for en stor del var stoppet opp på grunn av sjøkrigen med England, ble en del sjøfolk i Fredrikshald gående ledig. Ved hjelp av disse sjøfolkene ble det i byen utrustet en flåte bestående av båter og prammer som skulle støtte forsvaret.

Oberst Carl Cederström (1782 – 1857) opptrådte som svensk parlamentær under beleiringen. Høsten 1814 var han en kort tid kommandant på Fredrikstad festning. Wikimedia Commons.

Oberst Jacob Cederström (1782 – 1857) opptrådte som svensk parlamentær under beleiringen. Høsten 1814 var han en kort tid kommandant på Fredrikstad festning. Wikimedia Commons.

Likeledes ble disse sjøfolkene brukt til å bemanne sjøbatteriet på Sververtangen ved Remmenbekkens utløp på Rødstranda. Under kampene i august 1814 vet vi at de svenske angriperne la noen av sine kanonprammer ved Remmenbekkens utløp – altså rett vest for Rødsbatteriet. Så vidt vites er det ingen beretninger om at kanonbatteriet var i aksjon i august 1814.

I augustdagene 1814 vet vi at de svenske beleiringsstyrkene 3. august forsøkte seg med en parlamentarisk løsning. General Ohme på Fredriksten festning avviste kontant forslaget om overgivelse, og da ikke byens borgere ville avgi noen «hyldningsed» til den svenske kongen Carl XIII med trussel om at byen ville bli bombet og brent, skal den svenske parlamentæren Cederström ha uttalt: «Ta mig tusan, innan två timmar smäller det».

Tegnings av kanonsjalupp. Wikimedia Commons.

Tegnings av kanonsjalupp. Wikimedia Commons.

Og det gjorde det! De svenske styrkene la to kanonsjalupper oppe i Remmenbekkens løp foruten to sjalupper i Sauøsundet. Disse 24-pundige kanonene fyrte løs på byen og festningen.  Fredrikstens 18-pundige kanoner skal visstnok ikke ha nådd fram til de svenske kanonbåtene da kruttet var av dårlig kvalitet. Det ble forsøkt med kraftigere ladning, men kanonen sprang (eksploderte) og en fra kanonmannskapene ble drept og resten såret. Etterpå ble det skaffet bedre krutt og skuddene skal ha nådd fram til målet.

Sjøfolkene som bemannet kanonbatteriet, har nok kommet seg i sikkerhet inne i byen, for vi vet at sjøfolkene var svært aktive bl.a. med å hjelpe til med å slukke branner i byen som var forårsaket av bombardementet. Byhistorikeren Olaf Forstrøm nevner en del navn på disse sjøfolkene: Graasten, Svendson, Peltz, Røyter, Hans Winther, Baastad, Lyngaas, Normann og flere … Han framhever særskilt «den raske» skipskaptein Henrik Petersen som langt på vei skal ha hatt æren for å redde Nordsida fra å gå opp i flammer.

Ellers er det lite vi vet om dette batteriet, men det finnes en oppmåling. Det er ikke mulig å se noen spor etter batteriet i dag – både på grunn av jernbaneutbyggingen og oppføring av hus i området.

Sjøbatteriet på Rødstangen. Kart fra Geografisk oppmåling. Kopi ved Halden historiske Samlinger

Sjøbatteriet på Rødstangen. Kart fra Geografisk oppmåling. Kopi ved Halden historiske Samlinger

 

Sjøbatteriet på Rødstangen. Detalj av tekstdelen av ovenstående kart fra Geografisk oppmåling. Kopi ved Halden historiske Samlinger

Sjøbatteriet på Rødstangen. Detalj av tekstdelen av ovenstående kart fra Geografisk oppmåling. Kopi ved Halden historiske Samlinger

Av beskrivelsen til tegningen kan vi lese at det har vært avsatt tomt til magasinbygning, tomt til bygningsmaterialer for bygging av batteriet, brygger og at selve «fleschebatteriet» (befestningsverk med trekantet grunnplan) var bekostet av byens innbyggere.

Litteratur:

Olaf Forstrøm «Fredrikshald i 250 Aar» (1915), H. Angell (1911)

You have to be logged in .