Narvestad gård og dragonkvarter

Narvestad på Folkenborg museum slik den framstår i dag. Foto: Ingvild Hasle.

Narvestad på Folkenborg museum slik den framstår i dag. Foto: Ingvild Hasle.

Gården Narvestad i Eidsberg er en relativt stor gård både etter nåtidas mål og historisk sett. Med rikelig og godt arrondert dyrkingsjord, kverner og sager var dette en attraktiv eiendom.

Skarpskyttere og dragon 1814.

Skarpskyttere og dragon 1814.

Størrelsen tilsa at den var skattet som helgård før 1836, og allerede i 1636 var den utlagt som ryttergård. Det ville i praksis si at gården til enhver tid skulle ha en godkjent militærhest for rekvirering til forsvaret. Videre skulle gården ha husvære for en ridende soldat, dragonen, når han og hans hest ikke var i militær tjeneste.

Gårder i Eidsberg, Trøgstad og Rakkestad som hadde plikt til å holde dragonhest var organisert i eskadroner, en for hvert herred. Disse 3 utgjorde sammen med 3 eskadroner fra Akershus, det samlede Akershusiske Dragonregiment.  Som regel talte det 4- 600 ryttere og hester. Dragonregimentenes rolle var å forflytte stridende soldater til hest – men soldatene kjempet til fots

Til Folkenborg museum, som kun er 800 meter fra gården, er hovedbygningen fra 1724 flyttet. Museet har også mye kildemateriale knyttet til gården og det liv som ble levd der.

Litt om Narvestadbygningen

Kristian August og Ritmester Darre

Kristian August og Ritmester Darre

Dette er en stor 2-etasjes bygning med 2 frittstående fløyer som antagelig ble bygget etter tegninger fra København. Siden det da var sorenskriveren som bygget, var det både «Contoir», Arrest og Dragonsal i huset, i tillegg til rikelig med rom for beboere og tjenerskap. Huset må ha vært relativt lukseriøst i sitt utstyr og sin framtoning. Hit kom da også Prins Christian August med sine tropper i 1808. Han innrettet sitt kvarter her og ble på gården i ca. 20 dager i mai det året. Historien forteller om troppeeksersis og feltgudstjeneste på Folkenborg Houg.

Litt om dragonsalen

Huset har i første etasje en stor festsal. Over denne er det et like stort rom som kalles dragonsalen. Rommet har aldr vært dekorert som ellers i huset. Historiene forteller at dette var dragonens værelse når han var hjemme på permisjon. I en bo opptegnelse fra 1812 beskrives den ekle møbleringen slik:

1 Langt Skab med 2de Dører og 1 Laas, 1 Umahlet Sængested, 1 gl. Lennestol, 2 gl. Stohler, 1 Træestohl, 1Kiørrelbænk, 1 gl. The Bord, samt 3 rokker som nok har vært lagret der.

Litt om dragonhestene

I et par nedtegnelser får vi også et bilde av dragonhesten. I 1690 er den beskrevet som abildgrå, 7 år gammel og 14 palm høy (en håndsbredd som tilsvarer 8,9 cm). Dette skulle gi en mankehøyde på 125 cm – altså en litt stor ponni. Og så var vel heller ikke folk på den tiden så høye?  I bo opptegnelsen fra 1812 får vi kun et bilde av verdien på dragonhesten;

1 Mørkebrun Vallak med Hvidt Stjerne i Panden,6 Aar gl : er den staaende Dragonhest 300 rdr. Mørkebrun Do. Som er den Kaserte Dragon Hest 60 rdr

En vanlig god arbeidshest er i samme skifte verdsatt til 100 riksdaler (rdr)

Skrevet av Bjørn Høie, Folkenborg Museum

You have to be logged in .