Wilhelm Hansen – Stortingsmannen som ble nektet adgang

Wilhelm Hansen malt av Jacob Munch i 1824. Rundt halsen henger Vasaordenen, som han hadde fått av Karl Johan. Maleriet tilhører Halden historiske Samlinger. Foto: Trollbu.

Wilhelm Hansen malt av Jacob Munch i 1824. Rundt halsen henger Vasaordenen, som han hadde fått av Karl Johan. Maleriet tilhører Halden historiske Samlinger. Foto: Trollbu.

Av Jens Bakke

Wilhelm Hansen var Haldens første stortingsmann. Valget foregikk i Immanuels kirke den 15. september 1814, og 7. oktober møtte han ved det overordentlige Stortingets åpning. Det ble et pinlig møte for vår representant. Med 74 mot 1 stemme ble Haldens stortingsmann nektet adgang.

Det okkuperte Østfold

Årsaken var krigen som hadde fart over Østfold sensommeren 1814. Fredriksten ble beleiret. For å skåne byen forlangte svenskene at Haldens borgere skrev under en troskapsed. Det hadde haldenserne gjort, og byen var blitt spart for brann og plyndring. I august ble det inngått en våpenhvile i Moss. Stortinget ble sammenkalt for å omarbeide Grunnloven så den passet til en union med Sverige. Imens var store deler av Østfold okkupert land. Over Halden og Fredriksten vaiet det svenske flagget.

Verdige representanter?

Representantene for det okkuperte Østfold måtte stå skolerett på Stortingets første dag. Fra Halden-området møtte kjøpmann Hansen fra byen og prost Hount fra Berg. Hount, som var valgt for landsbygda i Østfold, erklærte høytidelig at verken han selv eller andre i distriktet hadde avlagt ed til svenskekongen. Stortinget godkjente at Hount fikk møte med 59 stemmer mot 11. Verre gikk det med Wilhelm Hansen. På spørsmål om han eller Haldens borgere hadde avlagt ed til den svenske kongen, måtte Hansen svare at det hadde han gjort. Men det var skjedd under tvang, og han anså seg løst fra eden ved våpenhvilen i Moss. Stortinget tolket det annerledes og mente at en som hadde avlagt ed til svenskene, ikke kunne delta i forhandlingene. Wilhelm Hansen måtte pent ta med seg hatten og forlate Stortinget.

Ny grunnlov

Stortinget var Norges andre grunnlovsforsamling på et halvt år. Mens 17. mai er blitt nasjonaldag, er Grunnloven fra november glemt av de fleste. I Halden ble imidlertid denne feiret gjennom hele 1800-tallet. Og med god grunn. Novembergrunnloven sikret Norge stor grad av frihet i unionen med Sverige. Stortinget viste mot, og høsten 1814 overså de alle krav fra Sverige om at kongen skulle velges straks. Isteden ble endringene i Grunnloven gjort ferdige. Først 4. november ble Carl 13. valgt til konge av Norge.

Stortingssalen i 1814 var egentlig auditoriet i Oslo katedralskole. Huset er revet, men salen er gjenoppført på Norsk Folkemuseum. Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum

Stortingssalen i 1814 var egentlig auditoriet i Oslo katedralskole. Huset er revet, men salen er gjenoppført på Norsk Folkemuseum. Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum

Kronprinsen i Halden

Carl Johan hadde tilhold i Halden størstedelen av høsten 1814. Her mottok han 7. november den offisielle meldingen om kongevalget. Tre dager senere sto han på podiet i Stortingssalen og talte. Kronprins Carl Johan snakket bare fransk, så hans 15 år gamle sønn Oscar måtte oversette faren – til svensk. Kronprinsen overrakte et skriv fra den gamle kong Carl 13. der kongen avla ed til den norske Grunnloven.

Endelig godkjent på tinget

Dermed var ventetiden over for Wilhelm Hansen. Stortinget besluttet at når kongen hadde avlagt ed til Grunnloven, kunne Hansen igjen få delta. 11. november ble det høytidelig ført i protokollen at «Friderikshalds Repræsentant Kiøbmand Hansen … tog sæde blandt Rigets Repræsentanter.» Som stortingsmann forsvarte Hansen sin hjemby og tok opp temaer som rett til å kjøpe tømmer i Sverige. 26. november ble Stortinget hevet, og Hansen kunne reise tilbake til Halden og sine private forretninger.

Plankeadel

Tre ganger til ble Wilhelm Hansen valgt til stortingsmann for Halden. I mellomtiden var han kjøpmann i byen. Han hadde giftet seg inn i familien Wiel og var dermed blitt en del av byens plankeadel. Hansen oppførte Tungegården som privatbolig på snippen mellom Svenskegata og Storgata, og han bygde den store hovedbygningen på Grimsrød gård. Der satt han høsten 1840 og skrev med sirlig skrift på baksiden av ramma med bildet av seg selv: «Dette Portrait blev malet i Christiania af CaptnMunch 1824, da jeg, i mit 48de Aar, var anden Gang Repræsentant ved Storthinget fra Frederikshald.»

Mer å lese:

Historien om det første overordentlige Stortinget på Strotingsarkivets nettside

Protokollene fra det første overordentlige Stortinget er transkribert og digitalisert av Stortingsarkivet 

En nettutstilling om unionen ble laget av Stortingsarkivet i 2005. Her kan man også lese historien om Wilhelm Hansen

You have to be logged in .