Ole Svendsen Iglerød. Foto: Stortingsarkivet

Ole Svendsen Illerød. Foto: Stortingsarkivet

OLE SVENDSEN ILLERØD (1784-1872)

Eidsvollsmann som representerte et militæret og som hadde bosted i Østfold.

Parti: Selvstendighetspartiet
Fylke: Østfold
Yrke: Musketér og bonde
Nasjonalitet: Norsk
Alder i 1814: 30 år gammel
Valgdistrikt: Søndenfjeldske infateriregiment

Ole Svendsen Illerød (1784-1872) vokste opp på gården Iglerød i Aremark. Han hadde seks søsken, og foreldrene var Svend Amundsen Strøm og Kari Hansdatter Iglerød. Ole hadde garnisonstjeneste på Fredriksten i åra 1807-14. Ole tjenestegjorde som musketér i Søndefjeldske infanteriregiment. Han var infanterist, det vi si han var fotsoldat. Tittelen musketér betyr at han brukte et våpen som ble kalt muskett.

Han deltok i kampene på Prestebakke og Berby i 1808 og fikk se og oppleve at både venner og fiender døde rundt ham, sjøl fikk han et skuddsår i hånda. Ole tjenestegjorde også under generalmajor Arenfeldt i de harde kampene ved Kjølberg bro i Onsøy.

Det fortelles at general Ohme som var kommandant ved Fredriksten festning hadde lagt merke til den unge musketéren. Det var spesielt det at en soldat kunne lese og skrive. På bakgrunn av dette beordret regimentssjefen ham til å møte på Eidsvoll 10.april 1814, som en av to representanter for det Søndenfjeldske Infanteriregiment. Han som Ole møtte sammen med var oberst, med andre ord sier dette noe om hvilken respekt den 30 år gamle musketéren hadde.

På Eidsvoll ble Ole med i Selvstendighetspartiet, men deltok ikke aktivt i debattene. Han satte dermed ingen spor i selve grunnlovsteksten, men 17. mai var han en av de 112 som skrev under dokumentet.  Etter at riksforsamlingen var oppløst, reiste han ut i krigen mot Sverige, men kom snart hjem og tok til å drive familiens gård Iglerød.

I 1816 giftet han seg med Anne Jakobsdatter Fladeby, og de fikk ti sønner og ei datter. Han var gårdbruker, overtok Rishaugen der han og familien bodde. Der bodde han til han døde. Like før han ble 88 år sa han til sin eldste sønn: «Du må komme til fødselsdagen min, for da skal jeg dø.» Og slik ble det.

I 1864 ble det feiret at Grunnloven var femti år. På det tidspunktet var sju av representantene fortsatt i live. Ole Svendsen Illerød ble med på festen, som 80-åring, og hadde stor sans for feiringa! Han ble nemlig båret inn i Riksforsamlingen på gullstol!
I 1868-69 tilkjente Stortinget ham en pensjon på 400 kroner.

Skoleungdommen i Aremark bestemte at det skulle lages et minnesmerke over bygdas Eidsvollsmann. 17. mai 1908 ble det avduket. Ordfører Svendsby holdt tale og fire av sønnene til Ole var til stede (se bildet). Bautaen er av gråstein og over tre meter høy. Steinen ble funnet ved Engsbråten i Øymark og frakta til kirkegården og ble reist slik den var med teksten «Eidsvoldmanden Ole Svendsen Illerød 1784-1872. Reist av Aremarks skoleungdom». Hver 17. mai samles aremarkingene for å hedre en sambygding som «for sin tid og sin stand var en kunnskabsrik mann».

Tekst: Kari Grindland, Østfold fylkes billedarkiv.

Kilder
Bjørn Andersen: Eidsvollmannen Ole Svendsen Illerød. I: Roger Prang (red.): Aremark. Bygd i grenseland, 2004. side 543-545.
www.eidsvold1814.no