Johan Gunder Adler (1784 – 1852)

Johan Gunder Adler. Litografi. Ill.: Llanta Pajores Giram. Halden historiske Samlinger

Johan Gunder Adler. Litografi. Ill.: Llanta Pajores Giram. Halden historiske Samlinger

Av Svein Norheim; Halden historiske Samlinger

Født i København og sønn av bøkkermester Adolf Adler og Ingeborg f. Lund. Studerte ved Københavns Universitet i 1803–1804.

Under slaget om København i 1807 gjorde han tjeneste i Kongens Livjægerkorps.

Arbeidet noen år i København som lærer, inntil han overtok stillingen som lektor og bestyrer av skolen «Christian Augusts Minde» i Fredrikshald i 1812. Han underviste i fransk, tysk, historie, matematikk og engelsk.

Skolens egentlige navn var «Det Fredrikshaldske Læreinstitut» som ble startet opp 16. september 1805. Men den gikk snart under navnet «Prinds Christian Augusts Minde» og også kalt «Fredrikshalds lærde Skole». Opprinnelig var «Instituttet» først og fremst beregnet på barn av offiserer. Disse betalte ikke skolepenger som følge av at kongen støttet skolen. Borgerskapets barn kunne også opptas på skolen i den utstrekning forholdene ved skolen tillot det. Prins Christian August ble skolens første preses dvs. formann i skolestyret.

Johan Gunder Adler var bestyrer fra 1812-1814 da han ble kastet inn i det nasjonalpolitiske arbeidet.

I februar 1814 utformet han og Christian Magnus Falsen det første utkastet til Grunnloven, Udkast til en Konstitution for Kongeriget Norge og dette utkastet er trykket Niels Wulfsberg «Journal for Lovgivning, Rigsforsamling og Politik». Adler og Falsens grunnlovsutkast var tilegnet prins Christian Frederik som gjennomleste utkastet og rikelig forsynte med sine kritiske bemerkninger. Adler og falsen kjente hverandre for øvrig fra studiedagene.

Siden det var Falsen som opptrådte på Eidsvoll, ble det oppfatningen at han han var den ubestridte hovedforfatteren. I sin doktoravhandling fra 1945 har Einar Østvedt argumentert sterkt for at Falsen var den ubestridte hovedmann, og han kan anføre viktige argumenter for sitt syn. Manuskriptet er således etter all sannsynlighet ført i pennen med Falsens hånd. Men det er ikke det samme som at han nødvendigvis var hovedforfatteren. Grunnlovsutkastet ble utarbeidet på Falsens gård Vollebæk i Ås. På Eidsvoll “styrde og stelte (Falsen) med framlegget som det hadde vori hans eige”, skriver historikeren Arne Bergsgård.

Adler var også på Eidsvoll som Christian Frederiks mann. Christian Frederik var i beit for noen som behersket fransk, og her var Adler mannen. Regenten skal også ha forsøkt å få ham inn i Riksforsamlingen, men dette ble det protestert på bl.a. av Falsen og Sverdrup. Og formelt sett må man si at denne avgjørelsen var riktig. Etter at Christian Frederik var valgt til norsk konge ble Adler formelt utnevnt til kongens kabinettsekretær 28. juli.

Adler deltok da i forhandlingene med stormaktenes utsendinger og forfattet bulletiner om krigen med Sverige. Etter at konvensjonen på Moss fortsatte han å være Christian Frederiks nære rådgiver, og han var medundertegner på den politiske betenkningen av 11. september 1814 om kongens stilling. Da Christian Frederik frasa seg tronen og returnerte til Danmark høsten samme år, fulgte Adler med.

I 1815 ble Christian Frederik utnevnt til guvernør over Fyn og Adler var hans nærmeste medarbeider i denne perioden. Da Christian Frederik overtok som konge i 1839 under navnet Christian VIII ble Adler igjen utnevnt til kabinettsekretær, og i 1840 som statssekretær for nådesaker. Stillingen hadde han til kongen døde i 1848. I åra 1839-49 var han medlem av direksjonen for Det kongelige Teater. Adler ble hedret med diverse titler.

Adler selv døde under et kuropphold i Hof i Bayern og han ble gravlagt der.

Det bør også tas med i historien om Adler og Fredrikshald at som en av de sentrale aktørene på den store nasjonale scenen i 1814, fikk han også oppkalt en gate etter seg – på Os på byens nordside.

Kilder:

  • Udkast til en Constitution for Kongeriget Norge, i Journal for Lovgivning, Rigsforfatning og Politie, 1814
  • Dagbogsoptegnelser 1814, i DHT, rk. 3, bd. 6, 1867–69, s. 285–298
  • Udkast af J. G. Adler til en Fremstilling af Begivenhederne i Norge i 1814, i Kong Christian VIIIs Dagbøger og Optegnelser, utg. ved A. Linvald, København 1943

Litteratur:

  • A. Faye: Norge i 1814, 1863
  • H. Wergeland: Norges konstitutions historie, utg. av J. E. Sars, 1914
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • A. Bergsgård: Året 1814, 2 bd., 1943–45
  • E. Østvedt: Christian Magnus Falsen. Linjen i hans politikk 1945
  • J. S. Worm-Müller: Opposisjonsinnlegg ved Einar Østvedts doktordisputas, i HT, bd. 36, 1946–48, s. 458–485
  • Dansk biografisk Lexikon
  • Mykland, Knut. (2009, 13. februar). Johan Gunder Adler. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 14. mars 2014 fra http://nbl.snl.no/Johan_Gunder_Adler.
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Gunder_Adler#mw-navigation

You have to be logged in .