Henrik August Angell (1861 – 1922)

Henrik Angell portrettert av Eivind Engebretsen. Omslagsbilde på biografien av Roy Andersen «Henrik Angell – en nordmann på tvers»

Henrik Angell portrettert av Eivind Engebretsen. Omslagsbilde på biografien av Roy Andersen «Henrik Angell – en nordmann på tvers»

Svein Norheim; Halden historiske Samlinger

Henrik August Angell må ha vært en av de markante personlighetene i Norge rundt forrige århundreskiftet. Sogning, ihuga landsmålsmann, militarist, frihetselskende, konservativ og nasjonalist – i dagens ordspråk ville han kanskje hatt et visst brunskjær i den politiske fargeskalaen. Skientusiast til tusen og han reiste landet rundt og opprettet skiskoler og underviste i skiidrett. Han startet skiskoler i Montenegro og de franske Alpene. Og den dag i dag hedres han i disse landene. Frihetskjemperne i Montenegro og araberne lå hans hjerte nær, men han nærmest hatet svensker og tyskere. Desto større elsk hadde han til dansker og franskmenn der også hans slekt kom fra. Hans store skuffelse i livet var at han ikke kom i kamp for Norges frihet. På mange måter kompenserte han dette med å være i iherdig talsmann gjennom den frilynte ungdomslagsbevegelsen for reising av bautaer over de som kjempet for Norge i 1808 og 1814.

På Sogn og Fjordane fylkesarkivets hjemmesider er det sitert følgende i forbindelse med reising av bautasteiner:

«Ved årsskiftet 1913/1914 rykte den sterkt nasjonalsinna oberst Henrik Angell ut i lokalbladet Sogns Tidende med ei sterk oppmoding, – og med særleg adresse til ungdomslaga -, om å reisa bautasteinar over dei som i ufredsåra 1807-1814 «frelste vaar fridom og vaart sjølvstende.» Angell slutta det sterke og kjensleladde avisinnlegget sitt med følgjande sats: «Hogg so inn i steinen anten namni paa hine fedrelandsforsvarar eller so berre dette: «Steinen er reist til minne um dei som skreiv 17. mai 1814 med sitt blod» eller noko liknande. Men skriv paa norsk!»

Henrik Angell skrev fleire bøker om krigen mellom Norge og Sverige. Med hans bakgrunn er det viktig å lese hans beretninger med en sunn kritisk sans når vi ser til hans svært nasjonalistiske holdninger. Hans svært avmålte forhold til svenskene er også av betydning i denne sammenhengen.

OPPVEKST

Familien Angell på trappa til huset på Kvåle, Luster i Sogn. Henrik er den lille gutten midt på bildet. Fra biografien til Roy Andersen om Henrik Angell.

Familien Angell på trappa til huset på Kvåle, Luster i Sogn. Henrik er den lille gutten midt på bildet. Fra biografien til Roy Andersen om Henrik Angell.

Henrik August Angell ble født på gården Kvåle i Luster i Sogn 22. august 1861. Faren var kaptein Johan Mølmann Lysholm Alexanderson Angell og moren Marie With Bonnevie. Farens familie kom via Trøndelag fra Flensburg på 1600-tallet. De ble en av de ledende handelsfamilier i Trøndelag. I 1850 ble premierløytnant Johan Mølmann Angell beordret til sjef for det «Lusterske kompani av det Sognske nasjonale Muquetercorps». Kompaniets depot og ekserserplass var ved gården Kvåle.

Johan Mølmann hadde egen bolig, Vollen, under Kvåle. Gården var på dette tidspunktet enkesete, og der regjerte presten Hans Bonnevies enke – Marie Bonnevie With og hennes datter Marie. Allerede i september 1850 var Johan og Marie gift! Fem barn kom på løpende bånd – den yngste var Henrik. I 1870 besluttet Armédepartementet å legge ned ekserserplassen samtidig som Kirkedepartementet besluttet å kvitte seg med enkesetet. Johan Mølmann Angell pakket sine eiendeler og tok med familien på rutebåten til Bergen. I Bergen fikk han stillingen som kapteinvaktmester ved Bergen Tugt og Manufacturhus. Han hadde ord på seg å være en dyktig og liberal fengselsdirektør. Allikevel kom han opp i en tragisk situasjon der fangen Johan Wallin i 1875 knivstakk underinspektør Hammer til døde. Wallin ble dømt og halshugget på nyåret 1876 – den siste henrettelsen i Bergen, og den tredje siste i Norge. (Den siste kvinne i Norge ble halshugget måneden etter på «Kaken» i Halden og like etter falt det siste hodet for bøddelens øks på Løten i Hedmark).

Gården Kvåle, Luster i Sogn. Her vokste Henrik Angell opp til familien flyttet til Bergen da han var 9 år gammel. Foto: Svein Norheim

Gården Kvåle, Luster i Sogn. Her vokste Henrik Angell opp til familien flyttet til Bergen da han var 9 år gammel. Foto: Svein Norheim

LUSTER I INDRE SOGN

Henrik Angell tok med seg svært sterke minner fra Luster – naturen, menneskene, dialekten og kunstnerne hos kaptein og kartograf Gerhard Munthe på Ytre Kroken rett ovenfor der Henrik Angell vokste opp.  I Luster lærte han å gå på ski – en kunnskap som skulle prege hele hans liv. Andre forhold som sannsynligvis har gitt god grobunn for hans store interesse for historie i voksen alder, var den rike tradisjonen i Indre Sogn der eldre folk fortalte gamle sagn og ikke minst om krigen 1808-14 der mange sogninger deltok. Angel skrev selv om disse opplevelsene, gjengitt i biografien over Angell av Roy Andersen: «Jeg var kun smaagutten dengang, men jeg erindrer endnu saa inderlig vel den gamle soldat. Selv skulde jeg jo ogsaa bli soldat en gang, ja kan hænde løitnant eller kaptein som far min; og Lægda-Thore havde ingen mere opmerksom og beundrende tilhører og opriktig ven end mig».

Henrik Angell som kadett til Krigsskolen. Fra biografien til Roy Andersen om Henrik Angell.

Henrik Angell som kadett til Krigsskolen. Fra biografien til Roy Andersen om Henrik Angell.

KRIGSSKOLEN

1.august 1877 har Angell notert i sin almanakk: «Optagelsesexamen til Krigsskolen begynder». 15 år gammel og opptatt som kadett ved Krigsskolen. Samtidig begynner han å lage skisser av ulike motiver fra folkelivet i Bergen, karikaturer av torgkoner og fiskehandlere. Det skal være mengder med skisser gjennom et langt og innholdsrikt liv. 1882 noteres det i almanakken: «Sabel og epauletter som furer 1882». Henrik Angell besto 1. avdeling ved Krigsskolen med glans – han var blitt sekondløytnant ved Bergenske Infanteribrigasde. Året etter var han premierløytnant ved Den militære Høgskolen.

EN SKITUR

10. mars 1884 står det en lang reportasje i Morgenbladet med initialene H.A. – «En skitur fra Hardanger til Kongsberg». Denne artikkelen ble prioritert i en tid da det var stor politisk uro omkring parlamentarismen med rykter om statskupp og opprør og som til slutt førte til Selmers avgang og han ble dømt til tap av embetet. Det var stor spenning om kong Oscar II skulle mobilisere hæren og om partiet Venstre ville mønstre skytterlagene.

Angells artikkel fikk stor konkurranse fra Aftenposten som trykket Fritjof Nansens beretning om en lignende skitur: «En skitur fra Voss til Kristiania». Angel klarte aldri å få samme heltestatus som Nansen. Angel prøvde seinere å få bli med Nansen på hans store ekspedisjon over Grønland, men Nansen skygget unna denne mannen med de store fakter.

EN PERSONLIG INDRE KAMP

I 1886 går Angel ut av Den militære Høgskole som beste elev med rangeringsnummer 1 til Generalstaben. Nå skulle man tro at karriereveien i det militære lå åpen, men slik gikk det ikke i første omgang. Nå begynte en periode stor indre uro for Henrik Angell: «Jeg føler jeg står ved et vendpunkt af mitt livs døgnfluetilværelse. Der rører sig saa mangt og meget inde i mig, som aldrig før ble påagtet». All denne indre tvilen førte til en sykkeltur fra Kristiania gjennom Europa til Middelhavet – på velociped! Her var han også over til Algerie der han fikk et godt og beundrende forhold til araberne: «Idet hele taget beundrer jeg højligen araberne. Næst Sønder-jyderne er de det folk, der paa min rejse mest har tiltalt mig. De er en nation af mænd, mandige og med alle mandige egenskaber».

Henrik Angells egen tegning fra Algerie.

Henrik Angells egen tegning fra Algerie.

MILITÆR LØPEBANE

Mens Nansen fikk sine triumfer på Grønland og andre steder, gikk Angell den militære løpebanen. På slutten av 1880-åra var det strid om unionen, og om stormaktenes militære oppbygging. «Slaget» sto om bevilgninger til forsvaret anført av Norges Forsvarsforening på den ene sida og fredsvenner med Bjørnson i spissen på den andre sida. Hær og marine i Norge var dårlig utrustet. Bare uniformer og utrustning til hæren ville koste over fem millioner. I tillegg kom geværer og artilleri til syv millioner. I marinen sto det enda dårligere til. Totalt 30-40 millioner kroner! Stemningen i Norge var hatsk mellom partene. Selv reiste Angell selv rundt og holdt foredrag om trusselen om verdenskrigen som skulle komme på 1890-tallet.

Henrik August Angells vei ble her staket opp. Han brukte hele sitt voksne liv til å propagandere for forsvar, til å snakke skisportens sak som et ledd i forsvarets oppbygging, og til å reise på «studiereiser» betalt av forsvaret til krigsområder på Balkan og i Frankrike. Krigen ble en slags besettelse for ham. Han var dypt skuffet da Norge og Sverige ikke kom i krig i 1895. Og i 1905. Krigen ble for ham en målestokk på nasjonalt sinnelag som bare kunne måles i viljen til å slåss for fedrelandet.

GIFTERMÅL

Han giftet seg med ei dansk adelskvinne Gerhardine Henriette de Serèna d’Acqueria. Bryllupet sto i København 1. november 1890. Det ble ikke noe normalt ekteskap. Angell nyttet enhver anledning til å reise – enten det var for å propagandere for skisporten, reise på landsomfattende foredragsturneer, delta i møter i ungdomslag, reise på studiereiser til krigsherjede land eller skrive bøker. Angell var for øvrig en meget dyktig kartograf og var mye ute på slike oppdrag både nord og sør i landet. Kona levde stort sett aleine enten det var i Bergen eller i Kristiania. Men ekteskapet holdt livet ut. De fikk to barn, en gutt og ei jente.

MONTENEGRO

I 1893 reiste Angell til Montenegro for å studere folkets forsvarsvilje og offervilje. Det var montenegrinernes opprør mot det ottomanske riket. Denne reisen førte til at Angell fikk en helt spesiell helte status i Montenegro. Han er den som får æren for å ha innført skisporten i landet – og den dag i dag hedres han med egne skirenn. Reisa resulterer også i en bok «Gjennem Montenegro på Ski».

SKILÆRER I FRANKRIKE

I 1903 blir Angell kallet til Frankrike for å lære det 159. regiment i garnisonsbyen Briancon i Haute-Alpes ved grensen til Italia å gå på ski. Som vanlig gikk Angell på med fynd og klem inn for oppgaven – med stor suksess. Også sivilbefolkningen fikk innføring i skisportens gleder og kunst.

I kontrast til denne militære aktiviteten ble han regjeringens utsending til en fredskongress i juni 1905. Dette er under den spente unionsstriden, og Angell går bare og venter på at krigen skal bryte ut. Og han står klar! Dette var frustrerende for ham da han ikke fikk delta på den nasjonale arenaen. Men kanskje det var et sjakktrekk av myndighetene å sende «krigshisseren» ut av landet – på fredskongress. Han ble for øvrig i 1905 Norges første representant i den internasjonale olympiske komitéen (IOC). Dette var et verv han ikke følte noe særlig for da det var bygget på fredsfilosofi. Han unnlot ofte å møte i komitéen og til slutt trakk han seg fra vervet.

FREDRIKSTEN FESTNING

I 1914-1918 var Henrik Angell sjef for Smaalenenes nr. 1, og oppholdt seg sålede tidvis i Fredrikshald og på Fredriksten. Sitt første møte med Fredriksten festning hadde han forøvrig på den hasardiøse sykkelturen på velociped fra Kristiania til Middelhavet i 1886.

Krigserfaringen fikk han heller ikke under den første verdenskrigen. I 1917 søkte oberst Angell de norske myndighetene om tillatelse til å delta i krigen på fransk side. Denne tillatelsen fikk han ikke. Men han fikk slippe til som en slags observatør i skyttergravene i Frankrike, et militært statsstipend for å studere et fransk regiment ved fronten. Dette var ikke nok for Henrik Angell, han ville slåss! I hemmelighet søkte han om å bli opptatt i den franske fremmedlegionen, men i en alder av 57 år ble han underkjent. I 1918 ble Angell lykkes han imidlertid – obersten ble løytnant i den franske fremmedlegionen. Men så var krigen over. «Redningen» var at han ble opptatt i de allierte styrkene vinteren 1919 som ble sendt til Murmansk for å kjempe mot «de røde» i borgerkrigen Russland.

Under et dramatisk oppdrag bak fiendens linjer fikk han store forfrysninger under redningsaksjonen av sin kammerat. Han ble sendt til et lasarett i Paris der han måtte amputere deler av foten og en hånd.  For sin innsats ble han tildelt den høyeste mfranske militære utmerkelsen – krigskorset med rosett. Samtidig ble han utnevnt til offiser av Æreslegionen.

Angell kom seg etter hvert på beina, men oppholdt seg en lengre tid i Frankrike. Under fredskongressen i Versailles i 1919 ble han invitert til å sitte på ærestribunen under den store militærparaden 14. juli. Et intermesso hadde han med Fritz Wedel Jarlsberg i et felles forsøk på å opprette en norsk koloni i Afrika. Det ble det heldigvis ikke noe av. Først i 1920 vendte han tilbake til Norge der han døde i Kristiania 26. januar 1922. Hans urne ble først satt ned i sokkelen på Angells statue i Holmenkollen. I 1980 ved avviklingen av dødsboet etter sønnen Atle og hustruen Astri som bodde på Henrik Angells hjem «Angellshus» på Bygdøy sørget datteren Alexandra for å få flyttet statuen i Holmenkollen til et mer synlig sted. Samtidig tok hun med seg urnen og satte den ned på Angell-familiens grav i Bergen.

I 1923 ble det reist en fem meter høy bautastein hogd ut i Gaupne og fraktet med fem hester og 30 mann til riksveien ovenfor Kvåle. Seinere ble steinen flyttet til aldersheimen der den nå står. Bautaen har et relieff i bronse av Angell. Foto: Svein Norheim.

I 1923 ble det reist en fem meter høy bautastein hogd ut i Gaupne og fraktet med fem hester og 30 mann til riksveien ovenfor Kvåle. Seinere ble steinen flyttet til aldersheimen der den nå står. Bautaen har et relieff i bronse av Angell. Foto: Svein Norheim.

Fakta Henrik Angell

Statuen over Henrik Angell i Holmekollen. Kunstner: Gustav Lærum, 1923. Fra Roy Andersens biografi over Henrik Angell.

Statuen over Henrik Angell i Holmekollen. Kunstner: Gustav Lærum, 1923. Fra Roy Andersens biografi over Henrik Angell.

Født i Luster 1861
Død i Kristiania 1922

Foreldre: Johan Mølmann Lysholm Angell, (1820-1888)
Marie With Bonnevie 1830-1904)
Utdannelse: Krigsskolen (1877- 1882)
Den militære høgskole (1882 -1886)
Karriere: sekondløytnant i Bergenske infanteribrigade 1882
Premierløytnant 1884
Aspirant i generalstaben 1887-1891
Kaptein og sjef for 2. linjekompani av Sogn bataljon 1889-1895
Adjoint i Generalstaben 1895-1898
Sjef for 2. landvernskompani av Jægerkorpset 1902 -1910
Major og sjef for Tromsøy-bataljon 1910
Oberst og sjef for Søndermør infanteriregiment nr. 11 1911-1914
Sjef for Smaalenenes infanteriregiment nr. 1 1914-1918
Avskjed i nåde 24. juni 1918

Offiserskurs på St Cyr, Paris juni 1918
Løytnant i 1. Régiment de Marche de la Legion Etranger (Fremmedlegionen) 1918
Løytnant i 1. Regiment d’Infanterie Coloniale de la Legion Etranger 1918-1919

Utmerkelser: Medalje for Ædel Daad I, Tk. M.O. 3. kl., R.S.O, R.D.O. Off G.F.O., R.F.Æ.L.. Ridder av Danielo I Orden (Montenegro), Officier d’Academie (Frankrike), K.Serbiske St.S.O 2. kl. Montenegrinsk Krigsmedalje, Det serbiske militærkorset, Det franske krigskorset med rosett, Det britiske militærkorset, Ridder av Æreslegionen (Frankrike), Offiser av Æreslegionen (Frankrike)

(fra Roy Andersens hjemmeside: http://home.online.no/~roya5/hangel.htm)

Det er med tillatelse fra forfatter Roy Andersen at vi gjengir bilder og sitater fra hans biografi om Henrik Angell. 

Bokomslag av et utvalg av Henrik Angells omfattende forfatterskap.

Bokomslag av et utvalg av Henrik Angells omfattende forfatterskap.

Henrik August Angell har forfattet en rekke publikasjoner.

«Skotteferdi» ble utgitt også på nynorsk. Igjen var det nordmennenes tapre innsats som var i sentrum.

«Skotteferdi» ble utgitt også på nynorsk. Igjen var det nordmennenes tapre innsats som var i sentrum.

Publiserte verker

  • Tegnebog for folkeskolen og nybegyndere. Med forklarende tekst og nationale forbilleder, 1893, 2. utg. 1910 (nynorsk utg. Teiknebok for folkeskulen og for næmingar, 1910–14)
  • Gjennem Montenegro paa Ski, 1895
  • De sorte fjeldes sønner, 1896 (nyn. utg. Svartfjell-sønerne, 1898)
  • Svartfell-sønerne, 1898
  • Svartfjell-sønerne, 1899
  • Kaptein Jürgensen og Leirdølerne hans, 1901
  • Et stærkt folk. Montenegrinske fortællinger, 1902
  • Svartfjellarsynir. Sögur frå Montenegró (Seydisfind), 1903
  • Kjække gutter og jenter. Fortællinger for ungdommen, 1904
  • Vor sidste Krig 1807–1814 (med ill. av A. Bloch), 1905 (ny utg. Syv-aars-krigen for 17de mai 1807–1814, 1914, faksimileutg. 1995)
  • Fortællinger fra grænsevagten 1905, 1906
  • Norges Krigshistorie. Landkrigene, 1906
  • Stene som taler. Billeder og Skildringer fra Norges gamle fæstningher, 1906
  • Norsk skilauparsoga. Øystredølarne, 1908
  • Skottetoget. Et 300 aars minde 1612–1912, 1912 (nynorsk utg. Skotteferdi, 1912)
  • Naar et lidet folk kjæmper for livet. Serbiske soldatfortællinger. 1914
  • Eit lite folk i strid for livet. Soldatarsogar fraa Serbia, 1914
  • Syv-aars-krigen for 17de mai 1807–1814, 1914, (faksimileutg. 1995)
  • Le soldat serbe (Paris), 1917
  • Frankrikes søner i vaapen og strid, 1918
  • For Frankrigs ret og ære. Fra den franske front, 1918 (nynorsk utg. Frankrikes søner i vaapen og strid, 1918)
  • Braves enfants, 1925(fransk utgave av Kjække gutter og jenter (1905) ved datteren Alexandra)

Litteratur:

Roy Andersen (2000): Henrik Angell – en nordmann på tvers

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Angell

Norsk biografisk leksikon. Artikkel av Roy Andersen: https://nbl.snl.no/Henrik_Angell

NRK Sogn og Fjordane: http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Henrik_Angell

Diverse:

Angells dagbøker fra sykkelturen i 1886 (Forsvarsmuseet)

Angells våpensamlingen på Angellshus (Forsvarsmuseet)

You have to be logged in .