Løven i Flensburg

Av Jens Bakke; Halden

Til venstre er Hans Helgesen avbildet og til høyre Frederik Adolph Schleppegrell. Medaljongene er laget av kunstnere Herman Wilhelm Bissen.

Til venstre er Hans Helgesen avbildet og til høyre Frederik Adolph Schleppegrell. Medaljongene er laget av kunstnere Herman Wilhelm Bissen.

Kampen ved Ingedal

Ved Ingedal var det i august 1814 trefninger mellom norske og svenske soldater. To unge løytnanter gjorde seg bemerket i disse kampene – Hans Helgesen og Frederik Adolph Schleppegrell. De var henholdsvis 20 og 22 år gamle. Sammen fulgte de den norske hæren på tilbaketoget gjennom Østfold, der svenskene hadde angrepet gjennom Enningdalen og over Svinesund. 14. august ble det inngått våpenhvile i Moss. Unionen med Sverige sto for døra.

Dansk lojalitet

De fleste nordmenn innfant seg med den nye unionen. Det var ikke stort vi hadde å si når stormaktene hadde bestemt seg. Dessuten hadde man berget Grunnloven og et indre selvstyre. Etter at en revidert grunnlov var vedtatt i november 1814, sverget de fleste offiserer troskapsed til den nye svensk-norske kongen. Men ikke alle. Helgesen og Schleppegrell reiste våren 1815 til Danmark og meldte seg til tjeneste for sin gamle konge. For selv om de var norske av fødsel, hadde de vokst opp i et Norge der hovedstaden het København og kongene het Christian eller Frederik og ikke Carl.

Norske eventyrere

Helgesen og Schleppegrell var ledet av patriotisme, men også av en god porsjon eventyrlyst. Fra Christian Frederik fikk de anbefalingsbrev til den tyske hærføreren Blücher, og hos ham tok de tjeneste sommeren 1815. De havnet i Frankrike. Mens Schleppegrell reiste tilbake til Danmark, giftet Helgesen seg og ble værende i Frankrike. Han deltok i revolusjonen i 1830 og ble offiser i den nye Nasjonalgarden.

Hans Helgesen født i Oslo i 1793 og døde 1858. Illustrasjon: Tegning af Niels Simonsen. Frederiksborg Museet. Han ligger begravet på Flensburg gamle kirkegård. Til høyre minneplate over Helgesen på kirkegården.

Hans Helgesen født i Oslo i 1793 og døde 1858. Illustrasjon: Tegning af Niels Simonsen. Frederiksborg Museet. Han ligger begravet på Flensburg gamle kirkegård. Til høyre minneplate over Helgesen på kirkegården.

Borgerkrig i Danmark

Året 1848 bød igjen på revolusjoner i Europa. I Danmark døde kong Christian 8., og hans sønn Frederik 7. ble tvunget til å gi danskene en grunnlov. Det tyske flertallet i Schleswig-Holstein nyttet revolusjonsåret til å erklære seg fri fra det danske overherredømmet. Dermed brøt det ut borgerkrig i Danmark. Schleppegrell, som var blitt dansk general, gikk til angrep på opprørerne. Han vant flere slag, men falt selv ved Idstedt sør for Flensburg i 1850. Helgesen overlevde krigen og døde i 1858. De ble begge regnet som danske nasjonalhelter og ble gravlagt på krigskirkegården ved Flensburg.

På kirkegården ved Flensburg satte danskene opp en enorm løve formgitt av billedhogger Bissen. Løven var til minne om krigen, og på sokkelen kunne man se portretter av Helgesen og Schleppegrell. De tysktalende var ikke begeistret for monumentet. Da krigen brøt ut på nytt i 1864, samlet tyskerne i Flensburg seg ved løven og veltet den av sokkelen. Denne gang snudde krigslykken. Med hjelp av stormakten Preussen ble Schleswig-Holstein erobret og etter hvert innlemmet i det tyske riket. Løven ble fraktet til Berlin, der den ble satt opp utenfor en kaserne.

Frederik Wilhelm Schleppegrell født 1792 i Brunla ved Larvik. Døde etter skader i  slaget ved Isted 1859. Illustrasjon ukjent; Oslo museum. Til høyre minneplate på Flensburg gamle kirkegård.

Frederik Wilhelm Schleppegrell født 1792 i Brunla ved Larvik. Døde etter skader i slaget ved Isted 1859. Illustrasjon ukjent; Oslo museum. Til høyre minneplate på Flensburg gamle kirkegård.

Norsk unnfallenhet

Løven og medaljongene var laget av Herman Wilhelm Bissen (1798 – 1868).  Løven med sokkel er 7, 20 m høy.

Løven og medaljongene var laget av Herman Wilhelm Bissen (1798 – 1868).
Løven med sokkel er 7, 20 m høy.

Norge gikk høyt på banen for å hjelpe Danmark i 1864. Bjørnson diktet konflikten inn i ”Ja, vi elsker”, og Ibsen manet til krig. Det ble med ord. Når det kom til stykket, ønsket ikke en norsk regjering å kjempe mot Tyskland for å forsvare danskenes maktbruk på Sønderjylland. Men også vi dyrket de norske heltene i Danmark. Samme år som danskene tapte krigen, fikk Helgesen og Schleppegrell hver sin gate oppkalt etter seg på Grünerløkka i Oslo.

Løven på vandring

I 1945 hadde nok en krig rast over Europa. Berlin lå i ruiner, men den gamle løven sto fortsatt i det som hadde vært en militærleir. Med hjelp av amerikanske soldater fikk danskene løven fraktet hjem – ikke til Flensburg, som var og ble tysk, men til København. Her sto den fram til 2011. Da hadde følelsene fra de mange krigene kjølnet såpass at løven igjen kunne flyttes til krigskirkegården i Flensburg, like sør for den dansk-tyske grensen.  Her står den stolt og triumferende, med portretter av nordmennene Schleppegrell og Helgesen på sokkelen.

Etter nesten 150 års reise kunne ”Isted-løven” igjen avdukes på kirkegården i Flensburg sommeren 2011. På sokkelen sees medaljongene av Helgesen og Schleppegrell. Nede til venstre skimtes den danske prins Joachim, som sto for avdukingen. Foto: Soenke Rahn.

Etter nesten 150 års reise kunne ”Isted-løven” igjen avdukes på kirkegården i Flensburg sommeren 2011. På sokkelen sees medaljongene av Helgesen og Schleppegrell. Nede til venstre skimtes den danske prins Joachim, som sto for avdukingen. Foto: Soenke Rahn.

Litteratur: 

http://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/istedloeven/

http://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABIstedl%C3%B8ven%C2%BB

http://www.graenseforeningen.dk/leksikon/i/a/4640

http://videnskab.dk/kultur-samfund/istedloven-genopstar-som-vennegave

http://www.dcbib.dk/slesvigske-samling/maanedens-tema/istedloeven

Lisens:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no

You have to be logged in .