Skansen på Ende i Enningdalen

Av Svein Norheim; Halden historiske Samlinger

Krigsåra 1807-1814 var dramatiske for den norske grensebefolkningen. Etter at engelskmennene hadde tatt den dansk-norske flåten i København i 1807, blokkerte engelskmennene norske havner vi fikk krigserklæring med Sverige. I grensetraktene var det konstant vakt langs riksgrensa og de viktige innfartsveiene. Vaktstyrken skal ha vært plassert på Store Holm og Bø på Idd, mens da patruljerende styrker ble sendt ut på patruljering høst og vinter 1807-1808.
Krigen bryter ut

Det ble etablert ulike typer mindre forsvarsanlegg og feltposter for å holde oppsikt og kontroll med fiendens bevegelser. Selve krigen i 1808 bryter ut i februar 1808. Akkurat datoen for de første kamphandlingene på norsk jord er litt uklar, men Harald Bakke skriver at den første norske avdelingen var i kamp 4. april. Det var løytnant Hegge i det norske Jægerkorpset som rykket inn med en infanteriavdeling inn i Skee i Bohuslän fra Berby. Ved Hogdal angrep de en svensk postering som ble drevet vekk. Nordmennene vendte tilbake med fire fanger.
Prestebakke – Berby

Antagelig på våren 1808 hadde de norske styrkene etablert en forsvarsstilling på Prestebakke – bl.a. med en egen skanse på nordsida av Ørelva (se egen artikkel). På Prestebakke kontrollerte man en av hovedveiene fra Sverige fra Sørøst inn mot Halden. Likeledes hadde man kontroll med ett av veifârene som gikk over Tyslingmoen-Berby fra Skee til Halden og Prestebakke. Fra Prestebakke hadde man også oppsikt med store deler av Ørsjøen.
På Berby var det også etablert en norsk styrke. Her kontrollerte man veier fra Vassbotten, Skee over Tyslingmoen og indre deler av Iddefjorden. De svenske styrkene våren 1808 rykket inn over den norske grensa på to steder: Vassbotten-Holtet over Kirkebøen og fra Rävmarken mot Skodsberg i Aremark. Nevnes må også at noen mindre styrker rykket inn over Jakobsrød ved Kornsjø-Bokerød.

Kart over Enningdalen. Etter Henrik Angell.

Kart over Enningdalen. Etter Henrik Angell.

Skansen på Ende

For å sikre forbindelsen mellom Prestebakke og Berby og for å fange opp eventuelle bevegelser opp søndre Enningdalen, ble skansen på Ende oppført. Om det har vært direkte trefninger knyttet til skansen er noe uklart, men skansen ble en «kasteball» mellom de norske og svenske styrkene i krigen 1808. Dette viser at skansens beliggenhet var strategisk viktig. De svenske styrkene som rykket inn over Vassbotten i april 1808, var på 1400 mann og de tok straks kontroll over Berby, Prestebakke og Ende skanse. Skansen på Ende ble en brikke i spillet om kontrollen med Prestebakke (se artikkel om «Affæren på Prestebakke»). Skinnangrep og avledningsmanøver mot Berby tok oppmerksomheten bort fra Prestebakke ved det norske angrepet 10. juni. Ved dette angrepet var skansen kontrollert av de svenske styrkene.

Illustrasjoner: Andreas Bloch. Fra Henrik Angells bok «Fra Sy-Aarskrigen 1807-14». Viser fra venstre det norske angrepet på Prestebakke, svenskene erobrer en kanon (amusett) på Berby og feltvakt ved Ørsjøen.

Illustrasjoner: Andreas Bloch. Fra Henrik Angells bok «Fra Sy-Aarskrigen 1807-14». Viser fra venstre det norske angrepet på Prestebakke, svenskene erobrer en kanon (amusett) på Berby og feltvakt ved Ørsjøen.

 

Våpenhvilen

Etter kampene på Prestebakke 10. juni der nordmennene gikk seirende ut, ble det etablert en våpenhvileavtale mellom Georg Adlersparre som kontrollerte Berby-avsnittet. Berbyelva og Iddefjorden ble grensa mellom de to armeene. Våpenhvileavtalen ble underskrevet av Gustaf Liljehorn (Hans Majestæt Kungen af Sveriges tienstgörande över-adjutant) og V. Spørck (Brigade-adjutant) og kontrasignert Berby den 10. juni 1808 av Georg Adlersparre (major över Vest-Arméens venstre flöi) og A. Huitfeldt (Norsk detachements-chef).

Georg Adlersparre. Ukjent kunstner

Georg Adlersparre. Ukjent kunstner

14. juni kl. 1 om morgenen fikk løytnant Birch beskjed om at våpenhvilen opphørte kl. 5 om morgenen samme dag. Da rykket to svenske avdelinger inn under ledelse av oberstløytnant Skjöldebrand og oberst Brändström. De besatte Berby og Prestebakke – og skansen på Ende – uten nevneverdig motstand. Dermed var man rykket tilbake til posisjonene før kampene på Prestebakke 10. juni.

Svenskene trekker seg ut

Men Ende skanses rolle var ennå ikke over. 20. juni trakk de svenske troppene seg ut da de skulle brukes i kampene i Finland mellom Sverige og Russland! Prestebakke ble straks besatt av norske styrker. 22. juni samlet de norske troppene seg til et angrep på Ende, men da svenskene forsto at de var omringet forlot de skansen på Ende den 23. juni. Berby ble også ganske raskt evakuert av svenskene. Den 24. juni 1808 skal Idd ha vært fri for fiendtlige soldater! De gjenværende svenske troppene trakk seg over grensa til Såghuset nord for Mon i Töftedals sokn der de lå over sommeren.
Her kunne Ende skanses historie ha sluttet. Det ikke kan ses at skansen er nevnt i den krigen som kom i 1814, men det kan være rimelig å anta at kaptein Spørck (han ble forfremmet etter kampene i 1808) som hadde ansvaret for forposttjenesten i Idd og Enningdalen med sine 8 kompanier, benyttet skansen på Ende med utpostering av en feltvakt ved gitte tilfeller. Om de svenske troppene brukte skansen i en eventuell bakre kontroll under framrykningen i juli 1814, vet vi heller ikke noe om, men kan ikke utelukkes.

Ende skanse i dag

Skansen på Ende ligger ca. 300 m nord for bebyggelsen på Ende gård og vest for Ørelva og riksvei 102 over Berby til Skee. Skansen ligger på et fjellparti med svært bratte skråninger mot nord, øst og sør. Mot vest er det et relativt flatt fjellplatå. I topografisk arkeologisk registrering er området også registrert som bygdeborg, noe det kan stilles spørsmålstegn ved. Da trengs grundigere avdekninger av området for å konstatere en slik funksjon.

Selve skansen fra 1808 er rektangulær og er omkring 16 x 18 m. Muren mot øst er en drøy meter høy og de vestgående murene smalner og ender i flukt med fjellet. Inne i skansen er en forhøyning på ca. 7 x 10 m som kanskje kan ha vært en vaktstue(?). Bortsett fra murens høyeste partier er skansen svært overgrodd, og det vokser mye trær og kratt inne i skansen. Kulturminnet bør ryddes for vegetasjon.

Ende skanse. Til venstre skansens SØ hjørne. Til høyre samme mur fra NØ. Foto: Svein Norheim

Ende skanse. Til venstre skansens SØ hjørne. Til høyre samme mur fra NØ. Foto: Svein Norheim

Ankomsten til skansen er svært vanskelig om man ikke velger å gå opp i den vestre delen, men selv der er det vanskelig oppstigning. Skansen ligger på ca. 113 meters høyde nord for RV 102 mellom veikrysset ved Ende og Berby gård ved Engene-Moberg.

Lisens:
Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported
Litteratur:
Henrik Angell: Syv-Aars-Krigen for 17de Mai 1807 – 1814 (1911)
Harald Bakke: Id Herred (1915)

You have to be logged in .