Prins Christian Augusts Minde – Fredrikshalds lærde Skole

Prins Christian August. Relieff fra baut på Fredriksten festning. Medaljongen ble utført av billedhogger J. Selmer Larsen og støpt 1905 hos Poleszynski i Kristiania.  Foto: Svein Norheim

Prins Christian August. Relieff fra baut på Fredriksten festning. Medaljongen ble utført av billedhogger J. Selmer Larsen og støpt 1905 hos Poleszynski i Kristiania.
Foto: Svein Norheim

Skrevet av Svein Norheim

I tillegg til at prins Christian August ga penger til underhold for Garnisonsskolen ga han i 1804 også av egne midler til skolens lokale. Han medvirket også til at kongen (Carl XIII) ga et årlig beløp på 800 rdlr. Det var sognepresten i Berg prost Peter Hount og tollkasserer i Fredrikshald Egedius som opprinnelig hadde planen for en slik skole. «Institutet» skulle være til erstatning for «kristendomsskolen» «som ikke kunde tilfredsstille dem som ifølge sin sociale stilling maatte ha krav paa en fyldigere og høiereliggende undervisning».

Skolens egentlige navn var «Det Fredrikshaldske Læreinstitut» som ble startet opp 16. september 1805. Men den gikk snart under navnet «Prinds Christian Augusts Minde» og også kalt «Fredrikshalds lærde Skole».

Opprinnelig var «Instituttet» først og fremst beregnet på barn av offiserer. Disse betalte ikke skolepenger som følge av at kongen støttet skolen. Borgerskapets barn kunne også opptas på skolen i den utstrekning forholdene ved skolen tillot det.

Skolens bestyrelse

Prins Christian August ble skolens første preses dvs. formann i skolestyret. De andre i den første direksjonen/styret var major von Kiøbing og grosserer Carsten Tank. Som vi ser er det et visst aristokratisk trekk ved skolen, og når skolens første bestyrer og overlærer het Nicolai Pærehøi er det vel nærmest fullbrakt. I rekken av menn som spilte en vesentlig rolle i det dramatiske året 1814 ved siden av prost Hount og Carsten Tank, kan nevnes at mannen som i vesentlig grad var med og skrev hoved utkastet til grunnloven, lektor Johan Gunder Adler og som var skolens bestyrer i 1812-14.

Skolen holdt til øverst i Svenskegata, en bygning kjøpt av Prins Christian August. Da prinsen forlot Norge i januar 1810 ble bygningen overdratt til skolen. Skolen var en to-etasjers tømmerbygning med syv værelser og en mindre sidebygning.

Karl Johan

I 1822, ved et av sine opphold i Fredrikshald, utstedte Karl Johan 9. juni en resolusjon som utvidet og omgjorde Det Fredrikshaldske Læreinstitut eller Prinds Christian Augusts Minde til en «lærd skole». Skolen fikk nå det offisielle navnet «Kronprins Carl Augusts lærde Skole». Samtidig skjenket kongen av egne midler (Karl XIV Johan) 10 000 rdlr. til kjøp av en bygning til skolen. Samme dag ble Carsten Tanks store bygård ved broenden på sørsida kjøpt til skolebygning. Året etter ble skolebygningen i Svenskegata solgt for 392 rdlr. til fordel for skolekassen. Samtidig med kongens gave ble det også opprettet fire frie skoleplasser av 50 rdlr. for hver i den tida de var skolens elever. Det var amtmannen som valgte ut de begavete elevene.

Karl XIV Johans monogram på trappehuset i bakgården til Billington jernvareforretning – opprinnelig «Kronprins Carl Augusts lærde Skole». Foto: Svein Norheim.

Karl XIV Johans monogram på trappehuset i bakgården til Billington jernvareforretning – opprinnelig «Kronprins Carl Augusts lærde Skole». Foto: Svein Norheim.

Bybrannen 1826

I 1826 brant nesten hele byen ned – og også «den lærde skole». Umiddelbart oppførte man en ny bygning i mur på samme sted – nå kjent som «Billington jernvarehandel». På fasaden mot gata sto innskripsjonen «Monumnetum Regiæ Liberalitatis» (til minne om kongelig gavmildhet). Bygningen ble tatt i bruk i 1830, og i mellomtida holdt skolen til i kanselliråd Carl Adolf Dahls tidligere gård og som Carl Johan hadde kjøpt av enkefru Dahl straks etter brannen. Dette er det nåværende rådhuset i Halden og denne bygningen brant ikke i 1826.

«Kronprins Carl Augusts lærde Skole» nå Billington jernvareforretning. Foto: Svein Norheim.

«Kronprins Carl Augusts lærde Skole» nå Billington jernvareforretning. Foto: Svein Norheim.

Til avslutning kan vi da fortelle at den videregående skolen i Halden i dag er en mer eller mindre direkte fortsettelse av «Prinds Christian Augusts Minde». I 1851 ble skolen omorganisert ved kongelig resolusjon av 28. mai 1850, og ble nå på folkemunne ofte kalt «Latinskolen» eller «Borgerskolen». Det offisielle navnet ble nå «Fredrikshalds lærde og realskole». I 1869 inndelt i «middelskole og gymasium». I 1887 ble en helt ny moderne skole oppført på nordsida – det nåværende Rødsberg ungdomsskole.

«Kronprins Carl Augusts lærde Skole» nå Billington jernvareforretning. Foto: Svein Norheim.

«Kronprins Carl Augusts lærde Skole» nå Billington jernvareforretning. Foto: Svein Norheim.

I 1973 ble «gymnasiet» flyttet ut av byen til remmen og lokalisert sammen med Halden lærerskole. I 2004 flyttet skolen tilbake til byen og inn i nye lokaler på Porsnes. Nå ble alle videregående skolene slått sammen, men de driver allikevel på ulike steder: Porsnes, Risum og Tosterødberget – nå under navnet Halden videregående skole.

Foto: Svein Norheim

Foto: Svein Norheim

I dag er også en av gatene på Nordsida oppkalt etter prinsen – Kristian Augusts gate. Denne går vestover fra Storgata på sørsida av nåværende Rødsberg ungdomsskole som tidligere var skolebygningen for Kristian August videregående høgre allmennskole (gymnas og realskole).

Kristian Augusts gate sett fra vest. Rektorboligen til «Fredrikshald lærde og realskole» til venstre. Foto: Svein Norheim

Kristian Augusts gate sett fra vest. Rektorboligen til «Fredrikshald lærde og realskole» til venstre. Foto: Svein Norheim

You have to be logged in .