Le Royal Suédois – krigsfanger og desertører i svensk tjeneste 1813-1814

Av: Tor Ulsnæs

Spis sild monsieur! Royal Suédois. Ill: Bloch

Spis sild monsieur! Royal Suédois. Ill: Bloch

Under beleiringen av Fredriksten, plasserte svenskene utenlandske vervede tropper i første linje. De skulle lede stormingen av festningen, da man mente nordmennene  fryktet disse spesielt mye. Den svenske historiker Gustaf Bjørlin skriver:»…hade Carl Johan hørt att norrmännen kände förfäran för regementet Royal Suédois, som hade rykte om sig att äta gräshoppar och annat otäct; han öfverförde därför detta forband till en av sina anfallande brigader.»

Nå ble jo ikke noe av stormangrepet på grunn av fredsslutningen 14. august. Regimentet ble i stedet brukt som okkupasjonsstropper og lå ved Onsøy prestegård høsten 1814. Soldatene gjorde seg bemerket ved å bli beskyldt for tyverier og sine fremmedartede skikker i matveien. Vi har en samtidig skildring herfra av den 12årige Jørgen Flod Sandberg:..» paa det sidste fik vi noget sammenrapset Pak af et Regiment, som man kaldte Royal Svedois, i Kantonnement, og da de fleste soldater her vare Franskmænd, saa forskaffede de sig Wildt ved at skyde eller slaae i hjæl alle Katte i Egnen, hvilket var dem en Lækkerbisken og vore Katte til liden Glæde…»!

Den svenske fenrik Cöster traff på regimentet i Strømstad i november 1814 og skriver i sin dagbok: «….Ordningen inom regementet tycks vara god, och det bör förmodas att mycket av det tadel, som sedermera träffade detsamma, härledde sig från den fruktan i synnerhet qvinnokönet hyste för menniskor som åto grodor och kattor, vildsyra och maskrosor…»

Regimentet ble opprinnelig vervet i Pommern høsten 1813, og besto av desertører og krigsfanger fra Napoleons hær. Mannskapet var hovedsakelig av fransk og italiensk herkomst, og ble i starten kalt den fransk-italienske bataljon. Det ble snart omdøpt. Til å begynne med var styrken en bataljon, men ble økt med ytterligere en bataljon tidlig i 1814. Det ble organisert i åtte kompanier med en samlet styrke på 1520 mann (pionerer, musikere, offiserer, underoffiserer og andre ikke inkludert). Regimentet nådde aldri full styrke og ble oppløst 23. desember 1814.

Kilder:

Bjørlin, Gustaf: Kriget i Norge 1814. Stockholm 1893.

Olofsson, Magnus: The Swedish Army in the Napoleonic Wars.

Øy, Nils E. :“Mot Onsøy 1814”. Munin forlag 1991.

 

 

 

You have to be logged in .