Kommandanter på Fredriksten – under og like etter okkupasjonen 1814-1817

 

Fredrikshald og Fredriksten sett fra Sauøa. Maleri av Cheron omkr. 1800. Haldens Minders museum/Halden historiske Samlinger. Foto: Trollbu.

Fredrikshald og Fredriksten sett fra Sauøa. Maleri av Cheron omkr. 1800. Haldens Minders museum/Halden historiske Samlinger. Foto: Trollbu.

Av Svein Norheim; Halden historiske Samlinger

Etter at kommandanten på Fredriksten general Ohme hadde meldt seg syk 16. august 1814 og overlatt kommandoen til sin nestkommanderende generalmajor Daniel Frederik Petersen, fulgte en periode med kommandanter som tilhørte den svenske hæren – både av svensk og norsk herkomst. 

CARL ELIAS WIJNBLAD (1772 – 1828)

Carl Elias, f. 1772 ble innskrevet i krigstjeneste i 1779 bare 7 år gammel(!). Han ble konduktør ved Fortifikationen i 1782 og løytnant i 1792. Deretter kaptein i Arméen i 1794 og «Öfver-Adjutant» og major i 1805. «Ledamot» i Krigsvetenskaps- Akademin i 1806, ridder av Svärds-Orden 1807 og deretter major ved Fortifikationen samme år. «Öfverste-Löjtnant» i Arméen ble han i 1809, og han søkte avskjed fra Fortifikationen 1812.

Fredriksten festning

Så kommer vi til det dramatiske året 1814. Da blir Wijnblad utnevnt til oberst i Generalstaben i 1814 og den 25. august i 1814 beordres han som oberst og kommandant på Fredriksten festning. Denne posisjonen hadde han til den svenske okkupasjonshæren forlot Fredriksten 26. mars 1815.

Det var for øvrig oberst og kommandant Wijnblad som skrev til den tidligere kommandant Ohme og etterlyste festningsflagget 3. oktober, halvannen måned etter de norske soldatenes utmarsj 16. august 1814:

«Frågas ödmjukast Herr General Ohme, om Norske flaggen emottagits af någon Svensk Officer eller om den finnes i Herr Generalens förwar”.

Familien Wijnblads (Wijnblahd) adelsvåpen.

Familien Wijnblads (Wijnblahd) adelsvåpen.

Flagget ble oppsporet og overlevert, men det er usikkert om det var Wijnblad eller den seinere kommandant Holst som sendte flagget til Stockholm.

Familiebakgrunn

Carl Elias Wijnblads far var Olof Johan Wijnblad (1733 – 1793) som var volontør ved Fortifikasjonen fra 1749, deretter «konduktör» 1758, løytnant 1765. Ble ridder av «Svärdsordenen» 1779 og til slutt oberst i 1793. Han giftet seg i 1771 med Carl Elias mor Catharina Elisabeth Brandel (1748 – 1810).

Eda skans

Det er ikke mange opplysningene ellers om Wijnblad, men på Eda skans i Värmland bærer ett av skanseverkene hans navn: Wijnblad

Skansen 1, eller skansen Wijnblad placerades trehundra meter väster om huvudskansen. Skansen Wijnblad innehöll befäls- och manskapskasern för omkring 40 soldater, och var bestyckad med tre kanoner.

Dessuten har Wijnblad også tegnet hovedskansen i 1808 da han tjenestegjorde i dette avsnittet.

Hovedskansen på Eda skans tegnet av Carl Elias Wijnblad i 1808. Fra Krigsarkivet i Stockholms innholdsrike arkiver:

Hovedskansen på Eda skans tegnet av Carl Elias Wijnblad i 1808. Fra Krigsarkivet i Stockholms innholdsrike arkiver:

Vi har dessverre ikke klart å spore opp bilde av Carl Elias Wijnblad.

Litteratur/kilder:

Johan Hübner von Holst (1774 – 1836)

Johan Hübner von Holst var født 19. mai 1774 og døde 5. mai 1836. Han ble generalmajor og var kommandant på Fredriksten festning fra 26. mars 1815 – 26. desember 1816. Han var også noen dager kommandant i 1814 fra 16. – 25. august.

Holst ble gift 27. mars 1801 med Johanna Maria de Klöcker, født 27. mars 1784, død 22. august 1843 i Stockholm. Hun var datter av norsk justisråd og sorenskriver i Bamble Hans Holst de Klöcker og Anna Sofia Amalia Kofoed-Ancher.Johan Hübner og Johanna Marie hadde tre barn: Dorotea Amalie, Christiana Augusta og Hans Gram.

 

Et ungdomsportrett av Johan Hübner i hans yngre dager. Detter er fra portrettarkivet over kommandantene på Fredriksten festning. Haldens Minders museum/Halden historiske Samlinger.

Et ungdomsportrett av Johan Hübner i hans yngre dager. Detter er fra portrettarkivet over kommandantene på Fredriksten festning. Haldens Minders museum/Halden historiske Samlinger.

Johan Hübner von Holst var født på gården Fosby i Berg ved Halden. Foreldrene var generalmajor Hans Gram Holst (1744 – 1815) fra Nordby gård i Idd og Isabella Dorothea Leganger (1745 – 1809), datter av prost i Aremark Lars Leganger og hans hustru Elise Cathrine Munch. Isabella Dorothea var født 2. oktober 1745, og døde på Idd 14. januar 1809. De giftet seg i 1772.

Hans Gram Holst var kommandant i Fredrikstad fra 25. september 1809 til begynnelsen av mars 1811, da han ble beordret til Fredriksværn. Han søkte avskjed fra hæren 19. mars i 1811 og døde på Nordby i Idd. 5. mai 1836.

Hans Gram Holst var Johan Hübner Holsts far. Norsk portrettarkiv (Riksantikvaren).

Hans Gram Holst var Johan Hübner Holsts far. Norsk portrettarkiv (Riksantikvaren).

Prins Christian August

Holst gikk inn i militær tjeneste 9 år gammel (!) i 1783. Han tjenestegjorde først ved Sønnenfjeldske Infanteriregiment og avanserte til kaptein, og ble sjef for det Borgske kompani. Han ble brigadeadjutant hos generalmajor von Mansbach 1798. I 1803 ble han adjutant for prins Christian August. I 1808 ble han divisjonsadjutant i den dansk-norske generalstab, og han deltok i kampene mot svenskene i 1808. Da prins Christian August aksepterte valget som svensk kronprins, søkte Johan Hübner Holst om permisjon fra norsk krigstjeneste for å fortsette som adjutant for prins Christian August 27. desember 1809. Han fikk innvilget avskjed fra dansk krigstjeneste fra 16. januar 1810. Etter prinsens død i mai 1810 og valget av Jean Baptiste Bernadotte som ny svensk kronprins, ble Holst kronprins Karl Johans adjutant.

Karl Johans adjutant

I 1813 var Johan Hübner Holst blitt oberst i den svenske hæren. Han var med Karl Johan til Tyskland i kampene mot Napoleon, og var kommandant i Lübeck desember 1813 – februar 1814. Da dragkampen om Norge begynte for alvor, var Holst med på å legge planene for felttoget som startet 26. juli 1814. Det sies at han forsøkte å skåne Fredrikshald, men at han var nødt til å følge kronprinsens ordre. Holst skal ha blitt advart mot å delta i felttoget, men han skal ha svart at

«Jeg vil følge med for at gavne mit fødeland ved om mulig at forhindre idetmindste nogen av krigens rædsler».

Og det fortelles at han under beleiringen av Fredrikshald gjorde innbyggerne store tjenester ved å skaffe «leidebrev» og beskyttet mange som hadde søkt tilflukt på landsbygda.

Fredrikstens kommandant

Holst ble oppnevnt som midlertidig kommandant på Fredriksten 16. august 1814, og han fungerte i denne stillingen til Carl Elias Wijnblad overtok som kommandant. 25. august 1814. Karl Johans strategi etter at den svenske okkupasjonshæren forlot Norge, var å innsette en «nordmann» som kommandant – nemlig Johan Hübner Holst, en stilling han hadde fra 26. mars 1815 til 26. desember 1816.

I unåde hos det norske folk

Holst ble av de fleste norske betraktet som en forræder som hadde gått i svensk tjeneste. Dette nådde klimaks da han ble utnevnt til Fredriksten festnings kommandant etter den svenske kommandanten Elias Wijnblad. Holst ble utnevnt til generaladjutant for den norske hæren 13. februar 1815, en stilling han beholdt etter at de svenske okkupasjonsstyrkene forlot Norge i mars 1815.

Hetsen mot Holst nådde helt til Stortinget som vedtok 10. juni 1816 en adresse til kong Carl XIII om Holsts avskjedigelse:

«… foruden at han betragtes som expatrieret især paa Grund af hans Forhold i sidste Krig, qualificerer sig til at anses af hele den norske Nation med megen  fortjent Uvilje».

Kongen (eg. kronprins Karl Johan) måtte til slutt gi etter mot slutten av året 1816. Holst måtte anses som «expatrieret», og han ble meddelt avskjed fra norsk krigstjeneste etter egen søknad. Den populære «kjække major» Johan Peter Vosgraff ble utnevnt til underkommandant på Fredriksten.

Adelskap

Til venstre: Adelsvåpenet til familien von Holst.  Til høyre: Johan Hübner von Holsts gravminne. Norra begravningsplatsen, Stockholm.                                            Kirkegården ble åpnet I 1827 etter tegninger av arkitekt Carl Gustaf Blom-Carlsson.          Foto: Torbjörn Jerlerup.; Flickr

Til venstre: Adelsvåpenet til familien von Holst. Til høyre: Johan Hübner von Holsts gravminne. Norra begravningsplatsen, Stockholm. Kirkegården ble åpnet I 1827 etter tegninger av arkitekt Carl Gustaf Blom-Carlsson. Foto: Torbjörn Jerlerup.; Flickr

Holst ble adlet i Sverige 12. januar 1817 og tok da navnet Johan Hübner von Holst. I 1821 blir han utnevnt til generalmajor.

Da Joan Hüber von Holst døde i Stockholm 5. mai 1836, ble det reist en minnesten i 1837 over ham bekostet av kong Karl XIV Johan – med inskripsjonen:

JOH. HÜBNER  v. HOLST

KUNGENS FÖRSTE ADJUTANT

GEN. MAI. c. S. O. M. ST.K

F. I FREDRIKSHALL 1774 D. I STOCKHOLM 1836

NORRMAN OCH SVENSK

I ÄRLIGT HJERTA OCH ENKEL DYGD

TJENTE HAN TILL DÖDEN

MED GAMMALDAGS TRO

SIN LAGCRONTE KONUNG

OCH SKILDE EJ

I SIN PLIGTERS KÄNSLA

DET LAND SOM SÅG HANS VAGGA

FRÅN DET SOM SER HANS GRAF

SVENSKAR OCH NORRMÄN

VARE AF EDER

HANS MINNE VÅRDADT

HANS EFTERDÖME FÖLJDT

TILL BEGGES LYCKA

KUNGEN RESTE STENEN

1837

Litteratur/kilder:

Johan Peter Vosgraff (1748 – 1827)

Johan Peter Vosgraff ble født i Rakkestad. Han giftet seg med Anne Hellene Knap datter av toller Rasmus Knap i Fredrikshald. Vosgraff valgte en militær løpebane.

I 1814 var han kapteinvaktmester på Fredriksten, og i denne sammenhengen fikk han følgende attest:

«… under hvis Forsvar han hadde avlagt de ujtvetydigste Prøver paa sandt Heltemod».

Da kommandant Johan Hübner von Holst, som var oppnevnt av kronprins Carl Johan, måtte gå av etter stort norsk press, ble Vosgraff utnevnt til underkommandant 26. desember i 1816, og fungerte fram til 10. mai 1817 som kommandant på Fredriksten.

Familie

Fra folketellingen 1801 for Fredrikshald: Husholdsmedlem har vi følgende opplysninger:

P.nr.

H.nr.

Namn

       Alder/født

Familiestilling

Sivilstand

Yrke     

Bustatus

021 02 Johan Petter Vosgraff 53 Huusbonde Begge i førsteægteskab Capitain vagtmæster
022 02 Anne Hellene Knap 41 Hans kone Begge i førsteægteskab
023 02 Dorthea Maria Vosgraff 19 Deres datter Ugift
024 02 Johanne Cathrine Vosgraff 17 Deres datter Ugift
025 02 Kisten Pernille Vosgraff 16 Deres datter Ugift
026 02 Petter Michal Vosgraff 14 Deres søn Ugift Landsoldat underveys til kiøbenhavn
027 02 Else Kistine Kierulff 28 Tienestepige Ugift
028 03 Friderich Jensen 35 Husbonde Begge i førsteægteskab Gevaldiger
029 03 Caren Jacobsdatter 31 Hans kone Begge i førsteægteskab
030 03 Jacob Friderichsen 5 Deres søn Ugift
031 03 Jens Friderichsen 3 Deres søn Ugift
032 03 Hans Friderichsen 1 Deres søn Ugift
033 03 Johanne Johansdatter 36 Tienestepige Ugift
034 03 Jon Enochsen Sofius 47 Indqvarteret Ugift Under gevaldiger

 

Sønnen

Sønnen Peter Michael Vosgraff gjorde militær karriere. Han var født på Fredriksten 1787. Peter Michaels militære utdannelse fikk han ved det danske Landkadetkorps, ble sekondløytnant 1806, premierløytnant 1809, gjorde tjeneste i Danmark og tok ingeniøroffiserseksamen der 1810. Samme år kom han hjem til Norge og ledet forskjellige befestningsarbeider, kom i dansk general. stabstjeneste 1813 og vendte tilbake i 1814 som kaptein i det norske ingeniørkorps. Han ble adjutant i Generalstaben i april 1814, kort etter divisjonsadjutant, major 1819, oberstløytnant 1823 og oberst i armeen 1836. Han døde 1862.

Brann

Under beleiringen av Fredriksten august 1814 eide Johan Peter Vosgraff ett av de husene som ble satt i brann under bombingen.

Johan Peter Vosgraff og hustru Anne Hellene f. Knap. Ill: Heinrich Christian Friedrich Hosenfelder. Nasjonalmuseet for kunst.

Johan Peter Vosgraff og hustru Anne Hellene f. Knap. Ill: Heinrich Christian Friedrich Hosenfelder. Nasjonalmuseet for kunst.

Litteratur/kilder:

 

Palle Rømer Fleischer (1781 – 1851)

Palle Rømer Fleischer ble født på Moss 25. oktober 1781 som sønn av rådmann på Moss og magistrat Tøger Christian Fleischer (1739–1797) og Alhed Rømer (1752–1832) fra Sønderborg på Als. Palle Fleischer var kun 10 år gammel da han ble innskrevet som kadett og elev ved Den frie mathematiske Skole i Christiania (den senere Krigsskolen)1792 – 1798. I 1795 fikk han følgende omtale:

«En ærekjær og veltænkende Elev, der udmærker sig ved en utrættelig Flid og rosværdig Appliation».

1796 ble han «fænrik á la suit».

1797 falt følgende vurdering av Palle Rømer:

«Besidder en ædel Tænkemaade og fornuftig Ambition».

Militær karriere

I 1800 ble han virkelig fenrik ved det Norske jegerkorps, og i 1801 sekondløytnant og 1802 sekondløytnant ved landvernet. Fleischer ble utnevnt til kaptein i 1808 ved Norske livregiment i Danmark. Fleischer vendte tilbake til Norge i 1810, og ble kaptein á la suit ved Norske jegerkorps i høsten 1810. I 1813 var han kaptein og kompanisjef ved Norske jegerkorps.

26. november 1814 ble han major i hæren og adjutant hos kronprins Karl Johan. I åra 1815-17 tjente han som overadjutant i generalstaben og underkommandant på Akershus festning i perioden 9. oktober 1815 – 4. juli 1817.  I 1817 fikk han utnevnelsen til oberstløytnant og ble samtidig sjef for gevorbne musketerkorps, og året etter utnevnt til oberst i 1. akershusiske infanteribrigade.

Karrieren gikk raskt for fra 1823 ble han generaladjutant, og i 1825 generalmajor, og endelig generalløytnant i 1835. I perioden 16. september 1825 – 8. mars 1844 (kongens død) var han førsteadjutant hos kong Karl Johan.

Palle Rømer Fleischer. Ill.: Christian Olsen 1842. Wikipedia Commons

Palle Rømer Fleischer. Ill.: Christian Olsen 1842. Wikipedia Commons

Eidsvollsmann

Fleischer var utsending for det Norske jegerkorps på riksforsamlingaEidsvoll i 1814. Valget ble holdt 5. april på Hafslund hos Marcus Gjøe Rosenkrantz. For de menige soldatene ble korporal Nils Dyhren valgt. Fleischer hørte til unionspartiet deltok på unionstilhengernes møter hos Peder Anker, men skal ha vært forsiktig med uttalelsene sine.

I 1836 var han medlem av kommisjonen om Norges forsvarsverk («befæstningsvesen»). Fra 25. oktober 1837 ble Fleischer statsråd og sjef for armedepartementet. Han fikk avskjed 16. november 1848 etter flere avskjedssøknader.

Kommandant på Fredriksten

Fleischer etterfulgte Holst som kommandant på Fredriksten i 1817 (datoen har vi ikke kunnet tidfeste) – en posisjon han hadde i 20 år. Fleischers unionsvennlige holdning hjalp ham nok til å oppnå betydelige stillinger. Allerede 26. november 1814 ble han utnevnt til adjutant med majors grad hos kronprins Karl Johan. 1815–17 var han overadjutant i generalstaben. Fra 9. oktober 1815 – 4. juli 1817 var han underkommandant på Akershus festning.

Fra 10. mai (!) 1817 – 25. oktober 1837 var han oberstløytnant og overkommandant på Fredriksten festning.

Familien

I 1802 giftet Palle Rømer seg i Glemmen (gamle kirke) med Maria Kirkgaard (1776 – 1847), enke etter sorenskriver Ole Siwers i Tune De fikk sønnen Hans Kirkegaard Fleischer (1803 – 1884). Han gikk også de militære gradene og ble generalløytnant.

I kirkeboken i Larvik for 1814 står det innført at Maria nedkom med datteren Grethe i april. Den 27. september var begge foreldrene til stede for å konfirmere dåpen. Alt tyder på at familien Fleischer bodde i Larvik, sjølv om den konkrete adressen er ukjent. Etter omorganiseringen av hæren i 1810 ble jegerkorpset overført til nettopp Larvik.

Palle Rømer Fleischer døde i Christiania i 1851 og ligger begravet på Krist kirkegård (den militære kirkegården) i Oslo.

Palle Fleischers gravminne på Christ krirkegården i Oslo. Foto: Wikipedia Commons. Fra DigitaltMuseum

Palle Fleischers gravminne på Christ krirkegården i Oslo. Foto: Wikipedia Commons. Fra DigitaltMuseum

Litteratur/kilder:

En kommentar til Kommandanter på Fredriksten – under og like etter okkupasjonen 1814-1817

Comments are closed.