Kampene ved Kjølberg bru

Kjølberg bru i dag. Foto Svein Norheim

Kjølberg bru i dag. Foto Svein Norheim

Av Svein Norheim

De svenske styrkene hadde i august 1814 etablert seg med leir ved Onsøy prestegård. Det sies at Onsøylandet var delt i to. De svenske styrkene kontrollerte bygda øst for en linje fra Ørmen til Elingaardskilen. Nordmenn som skulle til Onsøy kirke måtte passere gjennom de svenske linjene.

Den 9. august forsøkte de svenske styrkene å krysse Seutelva ved Kjølberg bru, men ble stoppet av de norske styrkene. Dagen etter startet forhandlingene om våpenhvile i hovedbygningen på jernverket i Moss. 14. august var våpenhvileavtalen ferdig forhandlet og undertegnet i Moss, men natta til den 14. går de svenske styrkene til angrep ved Kjølberg bru.

Utsikt nordover fra Kjølberg bru. Foto Svein Norheim

Utsikt nordover fra Kjølberg bru. Foto Svein Norheim

Gustaf Fredrik Mörner, generalmajor (Wikimedia Commons)

Gustaf Fredrik Mörner, generalmajor (Wikimedia Commons)

Generalmajor Gustaf  Fredrik Mörner fikk ordre om å ta de svenske styrkene over Kjølberg bru som først måtte repareres da nordmennene hadde ødelagt den. Reparasjonsarbeidet ble hindret av ildgivning fra de norske troppene. Oberst Calle Skjöldebrand fikk orde å gå med 70 mann fra Livgrenadjärregementets jägare og ta seg over elven med hjelp av båter og prammer. De krysset elva lengre nede og kom innpå nordmennene på deres høyre flanke. Da de ikke visste hvor mange angriperne var måtte de flykte i dette svenske angrepet. Med seieren ved Kjølberg var veien mot Christiania åpen for de svenske styrkene.

Svenskene mistet tre døde og femten skadede. Oberst Skjöldebrand var en av disse, da han ble truffet av et skudd i beinet og som førte til at beinpipene gikk av. Han døde tre år etter som følge av disse skadene. Omkring 30 nordmenn, hvorav en offiser og en underoffiser, ble tatt til fange.

En av de tre døde svenskene var den 32-årige soldaten Berndt Storm fra Bohus regimentet. Storm blir regnet som den siste svenske som ble drept i en svensk krig.

I grunnmuren på Kjølberg herregård er det innmurt en kanonkule som et minne fra slaget ved Kjølberg bru.

Litografi av det svenske angrepet på Kjølberg bru. Bildet er imidlertid feil med hensyn til de svenske soldatenes uniformer som viser en uniformering fra 1860-tallet

Litografi av det svenske angrepet på Kjølberg bru. Bildet er imidlertid feil med hensyn til de svenske soldatenes uniformer som viser en uniformering fra 1860-tallet

I Boka «SAGN FRA ØSTFOLD», NORSK FOLKEMINNELAG NR. 59 av K. Weel Engebretsen og Erling Johansen (1947) er det gjengitt følgende historie fra Kjølberg bru:

«I den siste svenskekrigens tid sto det et slag ved Kjølberg bro i Onsen. Svenskene lå over på Rolvsøy-siden, mens nordmennene hadde stillinger på den andre siden. En av dem som var med i dette slaget, var en husmann fra Råde, Johannes Makrellrødenga. Han fortalte at de skjøt bare om dagen, da mørket falt på, ble det stille. Johannes rømte forresten fra leiren om kvelden, for kona hans lå nettopp i barselseng på den tiden, og han ville nå så gjerne se til henne. Men om morgenen dro han tilbake og var med i slaget igjen.
Det gikk pent for seg. Svenskene var skikkelige og skjøt over. Men så. med ett kom en kule susende og slengte hatten av hodet på en av karene, som sto i samme geledd som Johannes, ikke langt fra ham. Da red en sersjant bort til og sa: «Om nesa hadde falt, så skulle du ikke ha fløtta på deg. Neste gang tar døm bedre sikte.» — Men det gikk nå bra for resten og.»

Den første brua på Kjølberg skal h blitt bygget av eieren av Kjølberg herregård generalløytnant H. J. Huitfeldt i 1711. Huitfeldt fikk rett til å kreve en årsavgift av bøndene og en avgift av andre reisende. Ved bruenden ble det oppført en stue med gjestgiveri og skjenkested. Dette var hovedveien mellom Fredrikstad og Onsøy og bruavgiften ga gode inntekter til gården helt fram til 1859 da ny bru ble oppført ved Seut.

Skilt ved Kjølberg bru. Fra Wikipedia Commons

Skilt ved Kjølberg bru. Fra Wikipedia Commons


Litteratur:

http://sv.wikipedia.org/wiki/Slaget_vid_Kj%C3%B8lbergs_bro

http://www.svd.se/kultur/sa-gick-det-vid-slaget-vid-kjolbergsbro_8968946.svd

Nils Øy: Mot Onsøy 1814.

H. Angell (1914): Syv-Aars Krigen for 17. Mai 1807-1814.

K. Weel Engebretsen og Erling Johansen (1947): «Sagn fra Østfold, Norsk Folkeminnelag nr. 59. 

4 kommentarer til Kampene ved Kjølberg bru

  1. OJM

    «Litografiet av det svenske angrepet på Kjølberg bru» viser uniformer fra 1860-tallet, og har ingenting med hendelsene i 1814 å gjøre, de øvrige bildene i den uniformsserien viser andre svenske avdelinger i tilsvarende fiktive dramatiske kamppositurer.

    • Østfoldmuseene

      Takk for ditt bidrag. Det er helt korrekt at bildet fra boka «Mot Onsøy» ikke viser svenske uniformer fra 1814. Bruken av illustrasjonen var for å vise at det er skrevet en bok om hendelsen 1814 i Onsøy. Når det gjelder hendelser fra denne tida, er de fleste illustrasjoner laget i ettertid og kan inneha faktiske feil. Slik også med vår kjære Andreas Bloch som har gitt oss bilder av ulike situasjoner og som brukes flittig.

      Vi burde likevel ha presisert at illustrajonen er feil med hensyn til de svenske soldatenes uniformer. Vi har derfor endret bildeteksten.

  2. Malten

    70 svensker mot 600 nordmenn, og nordmennen flyr.
    Og argumentet som brukes på denne siden er » Da de ikke visste hvor mange angriperne var måtte de flykte i dette svenske angrepet.»
    Aldrig hørt det argumentet til flykt i noen historiebok om noe slag i det hel tatt…

    • Østfoldmuseene

      Det kan fort bli litt lettvinte opplysninger man skal prøve å være kortfattet. Så skal man være oppmerksomme på at det foreligger ulike opplysninger om dette og andre trefninger – som dels kan sprike i detaljnivået. Men det skal ikke være en unnskyldning for feil opplysninger.

      Gjengir her hva som står på svensk Wikimedia om slaget ved Kjølberg:
      ”Den svenska huvudstyrkan marscherade mot Glommen mellan den 6 och 8 augusti och Karl Johan beslöt att gå över Glommen för att därigenom sätta press på den norska armén. Generalmajor Gustaf Fredrik Mörner fick order att gå över Kjølbergs bro, som först måste repareras sedan norrmännen raserat den. Reparationsarbetet förhindrades av eldgivning från de norska trupperna på andra sidan, varför överste Calle Skjöldebrand fick order att med 70 man ur Livgrenadjärregementets jägare ta sig över med hjälp av båtar. Norrmännen flydde efter det svenska anfallet.»

      Sitatet her sier jo ikke noe om det totale antallet svenske soldater – ei heller om antallet norske soldater.

      Tor Ulsnæs, Østfoldmuseene som har svært god oversikt over militærlitteratur, viser til det store arbeidet av militærhistorikeren og offiseren Odd Lindbäck-Larsen: «Den norske hær og 1814» (Forsvarsdepartementet, Oslo 1945). Tor Ulsnæs sier:
      Det var nok flere svensker enn 70 som kom over ved Strand, sør for brua. Oberst Skjöldebrand sendte over en bataljon (ca 600mann) her, i tillegg kom det over flere svenske tropper mellom Strand og brua. Svenskene hadde i tillegg artilleri like ved Kjølberg bru som hindret de norske i stor grad. På norsk side opereres det med tre divisjoner, dvs feltkompanier a ca 200 mann. Norske tap var 2 offiserer og 60 underoffiserer og menige, herav ca 30 tatt til fange. Svenskene mistet 3 drept og 15 såret.

      Hilsen Svein Norheim, Østfoldmuseene

Comments are closed.