Kampene på Berby 12. september 1808

Kampene på Berby 12. september 1808. Ill.: Truslew Eier: Halden historiske Samlinger

Kampene på Berby 12. september 1808. Ill.: Truslew Eier: Halden historiske Samlinger

Av Svein Norheim

På høsten 1808 ligger den norske hovedstyrken i området Prestebakke – Berby. De svenske styrkene hadde gjenerobret Prestebakke, men siden forlatt området. Nå rykker de inn fra vest og sør for å rekognosere. Svenskene har i alt 1400 mann, de fleste uøvde fordi store styrker er sendt til Finland. Først faller den norske grensevakten ved Tyslingmoen. Vaktposteringen sør ved Holtet presses nordover og hindres av de framrykkende svenske soldatene fra vest, dermed må de vade over elva.

Motangrepet inn. Norske styrker rykker over broen og kaster svenskene sørover. Det er tett tåke, så de ser knapt hverandre, men øverstkommanderende Krebs aner at hans styrke på 200 mann langt overgås av svenskene. I to timer holder de 600 svensker fra livet. Krebs gjør retrett og mister en kanon. Det lykkes nordmennene å trekke seg tilbake over Berby-elva og forsvare seg derfra. Svenskene gjør to stormangrep mot broen uten å lykkes. Etter fem timers kamp ber svenskene om våpenhvile. Da den halve timen er gått har troppene trukket seg tilbake. Svenskene har tatt med seg sine falne. Nordmennene samler sammen sine døde og sårede i skogen.

Norske tap: 8 døde og 25 sårede og fangne.

Svenske tap: 48 døde og sårede.

Jacob Vasbotn

Posisjonene fra kampene på Berby. Kart tegnet av Jacob Vasbotn.

Posisjonene fra kampene på Berby. Kart tegnet av Jacob Vasbotn.

Det finnes et enestående dokument fra disse kampene på Prestebakke. Jacob Vasbotn er bondesønn fra Volda, født i 1783. Utkommanderes som en av de første grenaderer i 1807. Skriver dagbok fra første dag med mange tanker og observasjoner på sin lange reise kysten rundt fra Volda til Østfold – om kirkebygg, tekniske nyheter, arbeidsmetoder i jordbruket. Han skriver følsomt og detaljert om krigens frykt og gru. Han deltar i slaget på Berby der han ankom 30. august. Først i 1811 så han sin hjembygd igjen. I 1813 blir han endelig dimittert. Hans far fortalte seinere at sønnen aldri helt kom over de forferdelige hendelsene fra krigen – et klart bevis for krigstraumer.

Noen sitater fra Jacob Vasbotns dagbok og som viser hvilke opplevelser som preget ham resten av livet:

Vasbotns dagbok gir et sterkt bilde av hvilke opplevelser som preget ham resten av livet

Vasbotns dagbok gir et sterkt bilde av hvilke opplevelser som preget ham resten av livet

Denne Morgen var i denne Dal megen Skodde eller Taage, at vi ei fik se hverandres Fiender, men blot alene hvergang de fyrede paa os, da saa vi Lyset fra Fengepanden, indtil Kl. 10, da blev klart Solskin hele Dagen til ende. …

            … Joen Fagerhol fordærvetskudt … En anden … fik en Kugle gjennem Foden, og han blev tat til Fange og ført til Sverige. …

             Samme Stund vilde Svensken jage os paa Elven og vi maatte straks flygte undaf Fienden. – En del af os svømmet over Elven og nogle blev taget til Fanger, som maatte følge med til Sverige. …

           … da faldt min Sidekammerat Sjur Engeberg. … kom en Svensk Kugle og gikk igjennem hans Pande. Blodspiren styrtede paa min venstre Skulder … og mine Sko blev fulde af hans Blod, …

… alle som faldt i Slaget var 9 Personer. Alle vaare Tømmermænd maatte gjøre Kister til dem alle, og Dagen efter blev alle begraven med megen Stas. Alle Kister var malet sorte og Blomster strøet paa Veien hvor de bar dem hen til Graven, og alle blev satte i en Grav, saa lang at se til som en Seng der var sat Poteter i.

Etter Halden historiske Samlingers utstilling: «… en förbannad historia. 1808 – krig og nød».

You have to be logged in .