Hafslund hovedgård

Hafslund hovedgård. Foto: Thomasmh, Wikimedia Commons

Hafslund hovedgård. Foto: Thomasmh, Wikimedia Commons

Noen augustdager i 1814 hadde svenskene sitt militære hovedkvarter på Hafslund hovedgård. Major Odd Lindbäck-Larsen beskriver det slik i sin bok:

Den 7. august om kvelden hadde feltmarskalk Essen flyttet sitt hovedkvarter fram til Hafslund. Det ble konstatert at nordmennene hadde besatt Rødsøya [Hafslundsøy] med en mindre styrke og ødelagt brua over til øya. For å beskytte hovedkvarteret ble det trukket fram en bataljon og senere ytterligere en som forberedelse til å ta øya den følgende dag. Det ble også satt i gang arbeid for å reparere brua.

Da de norske avdelinger ved Oppsund merket den svenske virksomhet ved Hafslund, rykket infanteriet – en divisjon av I/Trh. og ½ divisjon av I/Tel. – over på Rødsøya. […]

Da det svenske arbeidsmannskap nærmet seg brustedet, gikk nordmennene imot dem og drev dem bort med ild. Kl. 0400 – den 8. august – fikk svenskene artilleri i stilling, etterhånden et helt sekspunds batteri, og under dekning av artilleriilden gikk 1 ½ bataljon over på restene av brua. Nordmennene måtte da gå tilbake og trakk seg til nordenden av øya, hvor de gikk over til Tunøy i båter. Svenskene forsøkte å forfølge. Men de to kanoner på Tunøylandet fikk tak i dem og sinket dem. Svenskene mistet 1 død og 2 sårede. Nordmennene kom over uten tap.[1]

Hafslund hovedgård sett fra gaten. Foto: Kvikk, Wikimedia Commons

Hafslund hovedgård sett fra gaten. Foto: Kvikk, Wikimedia Commons

I 1814 var det ekteparet Maren Juel (1749-1815) og Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762-1838) som eide Hafslund. Rosenkrantz var både godseier, trelasthandler, embetsmann og politiker og Maren Juel var kjent som en av Norges rikeste og mektigste kvinner.

16. februar 1814 var Rosenkrantz blant de 21 personene som var innbudt til stormannsmøtet på Eidsvoll. Rosenkrantz ble i mars 1814 utnevnt til regjeringsråd, og fra i juni kom han med i statsrådet hvor han fikk ansvaret for kirke- og undervisningsvesenet.

Etter Maren Juels død i 1815 fikk Rosenkrantz økonomiske problemer, og måtte i 1825 selge Hafslund. På sine gamle dager måtte Rosenkrantz søke om statspensjon, og han døde 76 år gammel i en leilighet i Christiania.

Hafslund hovedgård hadde flere eiere i løpet av 1800-tallet og ble i 1896 solgt til det konsortiet som senere ble til aksjeselskapet Hafslund. I dag brukes hovedbygningen til møter og representasjon for Hafslundkonsernet. Det holdes omvisninger for publikum i bygningen på søndagene i sommermånedene.

Tekst: Hilde Serine Krogstad, Østfoldmuseene – Borgarsyssel Museum.

Kilder:

Odd Lindbäck-Larsen: Den norske hær og 1814. Forsvarsdepartementet, Oslo: 1945.

http://snl.no/Marcus_Gj%C3%B8e_Rosenkrantz

http://no.wikipedia.org/wiki/Hafslund_hovedg%C3%A5rd

http://hafslund.no/omhafslund/hafslund_hovedgaard/3110


[1] Lindbäck-Larsen, s 383-385.

You have to be logged in .