Eskeviken – Gustaf Lewenhaupt og Arild Huitfeldt

Gustaf Lewenhaupt: Vüe från Fredrikshalds Hamn. Eskeviken til venstre.  Udatert tusjlavering, trolig fra 1814. Västerås stadsarkiv

Gustaf Lewenhaupt: Vüe från Fredrikshalds Hamn. Eskeviken til venstre.
Udatert tusjlavering, trolig fra 1814. Västerås stadsarkiv

Av Jens Bakke

En høstdag for to hundre år siden sto en ung svensk offiser og så ut over havna i Halden. Med seg hadde han et skrin med tegnesaker, og der og da laget han en tusjlaveringen av seilskuter, Sauøsundet og Eskeviken.

Motivet må ha skapt blandede følelser hos den unge svensken. Seks år tidligere hadde han blitt tatt til fange på Prestebakke. Da var lederen for det vellykkede norske angrepet Arild Huitfeldt. Den samme Huitfeldt var herre til Eskeviken, som vi ser i bakgrunnen på bildet.

En hovedbygning med dimensjoner
Ifølge tradisjonen skal det store huset på Eskeviken ha blitt oppført av major Arild Huitfeldt i 1811. Lenger sør i Idd var samtidig kanselliråd Dahl i full gang med sitt sommerhus på Vevlen. Begge byggeprosjektene var preget av en grådig optimisme.

  Major Arild Huitfeldt. Maleri i Haldens Minders museum/Halden historiske Samlinger


Major Arild Huitfeldt. Maleri i Haldens Minders museum/Halden historiske Samlinger

Byggverkene var resultater av lisensfartens gullalder. Mens Europa var i krig, hadde Danmark-Norge skaffet seg en åpning i fastlandsblokkaden. Fra 1809 ble det eksportert trelast til England med kjempefortjeneste. Aller mest tjente trelastbaronene. Uheldigvis for både Dahl og Huitfeldt var de gode dagene snart til ende. I 1812 tok lisensfarten slutt. Plankene som skulle skaffe verdifull engelsk valuta, ble isteden liggende og råtne på sagtomtene. Tilbake sto Vevlen og Eskeviken som halvfullendte torneroseslott.

Det norske hus
Eskeviken har en eventyrlig historie. Her bodde trolig den såkalte «Skotte-frua» på 1500-tallet. På begynnelsen av 1700-tallet het eieren Hans Colbjørnsen, en helt fra krigen mot Sverige. Kong Christian 6. og dronning Sophie Magdalene kom på besøk til Colbjørnsen i 1733. De ble så inspirert av sitt besøk i Halden at de bygde et «Norsk Hus» ved hjemkomsten til Danmark. Forbildet mener kunsthistorikeren Hvinden-Haug var huset i Eskeviken.

Også Arild Huitfeldts hus fra 1800-tallet hadde kongelige dimensjoner. Det var 17 vindusakser på rad mot fjorden. Til sammenligning har Rød Herregård 14 vindusakser. Det veldige husprosjektet må ha bidratt til Huitfeldts konkurs noen år senere. Eskeviken brant i 1914 og skal da ha vært preget av mange års forfall.

Eskeviken: Gammelt prospektkort av hovedbygningen som brant i 1914.  Bilde lånt fra idd.no

Eskeviken: Gammelt prospektkort av hovedbygningen som brant i 1914.
Bilde lånt fra idd.no

Krigsfangen

Gustaf Lewenhaupt var 16 år da han ble tatt til fange på Prestebakke den 10. juni 1808. Som ung adelsmann var han utdannet til offiser, og som fenrik ledet han en liten avdeling under kampene ved kirken. Man kan undres i hvilken grad en så uerfaren offiser kunne gjøre nytte for seg. Resultatet var ikke noe å skryte av. Den unge greven fikk så vidt stilt opp sine soldater før han ble tatt til fange av nordmenn under ledelse av Arild Huitfeldt.

De svenske soldatene ble værende i Norge som krigsfanger i halvannet år. Krigen i 1808 var ikke preget av hat, og svenskene hadde det stort sett bra i sitt fangenskap. Soldatene ble plassert på gårder i Buskerud, mens den unge grev Lewenhaupt levde glade dager som fange på Bogstad. Der behandlet godseier Peder Anker gutten som et medlem av familien. Gustaf fikk være med på jakt, på fest og forretningsreiser. Et av stedene han besøkte, var Halden.

Okkupanten

Høsten 1814 kom Gustaf Lewenhaupt tilbake til Norge, nå som kaptein. Krigen var over da han kom, så isteden reiste han rundt med sitt akvarellskrin. Tegningene tok han med hjem til Sverige, der de ble liggende på slektsgården Gäddeholm fram til gården ble solgt for noen år siden. Da sto Gustafs brev og tegninger fra Norge i fare for å bli kastet. De ble reddet i siste øyeblikk og er nå i Västerås stadsarkiv.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Halden Arbeiderblad 22. november 2014

Litteratur:

Den som vil vite mer om Gustaf Lewenhaupts beretninger og tegninger fra Østfold, kan ta en titt i Østfold Historielags tidsskrift Wiwar nr. 2–2014, der Madeleine von Essen skriver om den unge greven.

Om ”Det norske hus”: Lars-Jacob Hvinden-Haugs doktoravhandling Den eldre barokken i Norge.

Info om huset i Eskeviken finnes også i Erling Børkes bok Historiske hus i Halden.

Hvorfor det heter ”Eskeviken” og ikke ”Eskevika” står forklart i Kåre Hoels bok Bustadnamn i Østfold Bd. 8: Idd.

You have to be logged in .