Christian August – Norges Ven

Christian Augusts hilsen til Norge og haldenserne januar 1810. Dessverre er ikke kronen oppmalt. Inskripsjonen var opprinnelig forgylt, men er nå malt med gulmaling. Foto: Svein Norheim

Christian Augusts hilsen til Norge og haldenserne januar 1810. Dessverre er ikke kronen oppmalt. Inskripsjonen var opprinnelig forgylt, men er nå malt med gulmaling. Foto: Svein Norheim

Da Christian August aksepterte tilbudet om å bli svensk kronprins etter at fredsavtalen var underskrevet 10. desember 1809, brøt han snart opp fra sitt hovedkvarter i Christiania. Som kommanderende general og sjef for regjeringskommisjonen brukte Prins Christian August Det Ankerske Palé som kontor fra 1807, sammen med regjeringskommisjonen. 30. desember tar han farvel med folket i Christiania. Sin hengivenhet til det norske folket skal han i følge H. Angell ha uttrykt som følger:

«… Stolt av at ha erhvervet mig det hæderfulde navn av nordmand, erholdt jeg saa mannge beviser paa høiagtelse og kjærlighed av Eder, at jeg ei ser mig istand til at uttrykke den taknemlighed, den inderlige hengivenhet for Norges ædle og kjække søænner som opfylder mit hjerte, og som vil være min stolthet og min trøst indtilk mit siste aandedræt. …».

Christian August skal etter tradisjonen ha oppholdt seg på Rød Herregård den siste natten i Norge. Han skal, igjen etter tradisjonen, ha etterlatt seg et tårevått lommetørkle. For første gang iførte han seg svensk uniform og ved en spasertur i den vakre hagen skal han ha skrevet i fjellet (noe som knapt var mulig på grunn av høyden). I Rødshagens vestre del er det hogd inn i fjellet hans siste hilsen: «C. A. Norges Ven» med krone over.

Også i følge tradisjonen skal Christian August ha gått om bord i Carsten Tanks jakt på Rødsstranda og derfra blitt fraktet ut til Svinesund. Der han ble mottatt av en stor folkehop både på norsk og svensk side som ønske å hylle ham – nordmennene for siste gang og svenskene for første gang. På Gamle Svinesund, fergestedet, skal det ha vært æresport pyntet med granbar og en tavle med inskripsjonen:

Græd Norge, ved ditt Tab!

Fryd dig Sverige ved din Lykke.

Christian August ble fulgt av grev Hermann Wedel Jarlsberg som hadde vært prinsens sterke støttespiller i hans valg i å bli Sveriges kronprins. Så ble han selvfølgelig møtt av en svensk delegasjon som skulle følge ham til Stockholm: statsråd Adlersparre, grev Rosen som var landshøvding i Bohuslän, oberst Schiöldebrand og prosten i Tanum.

John Hansen Sørbrøden skal ha holdt avskjedstalen og avsluttet med disse ord:

«dere navn skal aldrig utdø blant os, men stedse erindres med varm Taknemmelighed, Guds Fred følge dem.».

Da skal prinsen ha brast i gråt, slo Sørbrøden på skulderen og utbrøt:

«Jeg skal aldrig glemme Norge, så lenge mit Hjerte slår»

Da Christian August aksepterte tilbudet om å bli svensk kronprins tok han navnet Carl August. F. I del. E. Åkerrland se. Halden historiske Samlinger.

Da Christian August aksepterte tilbudet om å bli svensk kronprins tok han navnet Carl August. F. I del. E. Åkerrland se. Halden historiske Samlinger.

I februar 2012 sendte NRK et av sine svært populære programmer «Norske attraksjoner» nettopp fra Rød Herregård og Christian Augusts navnetrekk og hilsen i Rødshagen. Saken ble behørig omtalt i Halden Arbeiderblad der vi har sakset følgende:

Norsk attraksjon på Rød

Tyler, Horst Tappert, Michael Schumacher og Katie Melua. Men hvem var den aller første som fortjener betegnelsen?

Det er svaret på nettopp dette spørsmålet som bringer Linda Eide til Halden og Rød.

Christian August

Med Bonnie Tyler på stereoanlegget suser hun gjennom byen i Frank Terje Larsens amerikanske veteranbil og stopper ikke før hun kommer til Rød. Det er nemlig her man finner en hilsen fra den opprinnelige Norgesvennen, prins Christian August.

Han var, som historieinteresserte vil vite, dansk prins, generalmajor, kommandant på Fredriksten festning og utrolig populær i Norge da han bodde her i årene fra 1803 til 1809. Så populær at tårene satt løst da han måtte forlate landet fordi svenskene likte ham så godt at de ville ha ham til konge. 

Les mer om Christian August på Østfoldmuseenes nettsider ->>

Les mer om Rød herregård ->>

Litteratur:

Olaf Forstrøm (1915): Fredrikshald i 250 Aar.

Erling Børke (1981): Minnesmerker i Halden og på Fredriksten.

H. Angell (1914): Syv-Aars-Krigen for 17. Mai 1807 – 1814.

Ole Anker-Rasch (1999): Rød Herregård.

http://www.ha-halden.no/nyheter/article5920743.ece

You have to be logged in .