Brostrup Müller Schnitler (1776 – 1839)

Brostrup Müller Schnitler (1776-1839). Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren Malt av Jacob Munch.

Brostrup Müller Schnitler (1776-1839). Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren
Malt av Jacob Munch.


Av Svein Norheim; Halden historiske Samlinger

Brostrup Müller Schnitler var på Fredriksten festning under beleiringen i august 1814. Schnitler må ha vært en mann med en spesiell karakter og han kom i konflikt med kommandanten om ulike disposisjoner. Schnitler tok et spesielt initiativ under utmarsjen 16. august 1814 – som skapte visse komplikasjoner i forhold til okkupasjonsmakten.

Slekt:

Brostrup Müller Schnitler var født 11. september 1776 som sønn av Hans Peter Petersen Schnitler (1736 – 1803) og Marie Elisabeth Müller (1740 – 1816). Fødestedet var slektsgården Gjerde i Grytten i Romsdal. I 1791. Hans Peter var forstmann (holtzførster).

Til venstre: Marie Elisabeth Müller Schnitler som barn. Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren Til høyre:                                          Hans Peter Petersen Schnitler. Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren

Til venstre: Marie Elisabeth Müller Schnitler som barn. Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren.
Til høyre: Hans Peter Petersen Schnitler. Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren.

Schnitler var gift med Barbara Margrethe Brochmann 21. oktober 1812. Hun var født på Abildsø i Aker 15. mai 1790 og døde i Oslo 1. mai 1829. Hun var datter av kaptein Diderik Hegermann Brochmann (1756 – 1828) og Maria Ring (1759 – 1836). Barbara hadde vært forlovet tidligere, men han døde ved forgiftning (drakk spansk flue!). Ekteskapet med Brostrup Müller ble ulykkelig. De fikk to barn Thorvald og Normandine som begge var barnløse. De ble skilt i 1819 og Barbara flyttet til Oslo. Ryktene forteller at Brostrup Müller fikk en «uekte» sønn med en datter på gården Ås på Idd. Denne sønnen druknet imidlertid som ung «under mystiske omstendigheter i en av dammen på Fredriksten festning (kfr. Beretning fra Mathis Bakke – Hilde Gløckner: Ida 2012 s. 99).

Militær karriére

15 år gammel ble han korporal og elev på den Militær-mathematiske Skole i Christiania (seinere Krigsskolen). I 1797 sekondløytnant, 1803 premierløytnant, 1808 kaptein og 17. november 1814 major i den norske ingeniørbrigade. Han tjeneste noe år i Danmark og der spesialiserte han seg på fortifikasjoner. Han anla i 1801 batterier ved Tønningen og Flensburg. Under beleiringen i 1814 var han sjef for ingeniørdetachementet på Fredriksten festning, og samme høst ble han altså utnevnt til major.

Han avsluttet sin militære karriere i 1818 da han mottok vartepenger (ventelønn) i forbindelse med omorganiseringen av hæren.

Schnitlerhytta

Som de fleste offiserer, bodde Schnitler i byen. Der eide han Peder Coldbjørnsensgate 10. Den katastrofale bybrannen i 1826 la det meste av byen øde – også Schnitlers hus. Han skal ganske umiddelbart ha ført opp en ny bygning etter egne tegninger. Men drømmen om et hus på landet – en lystgård – var også levende hos Schnitler. Om den ikke ble like stor og prangende som mange av de andre lystgårdene rundt Halden.

25. mai 1814 kjøpte Brostrup Müller kjøpt skjøte på eiendommen «Galgebakken» for 1833 1/3 Rbdr. N.V. Selger var sersjant ved det «Idske Compagnie» Peder Hansen Vold som også eide hovedeiendommen Rishaugen. Galgebakken var en husmannsplass rett sør for Overberget fort under Fredriksten festning. Opprinnelig var det et rettersted for de militære på stedet, men den nøyaktige plasseringen er ukjent. I følge byhistorikeren Forstrøm brukte Schnitler slaver fra Fredriksten til å rydde eiendommen. Omgjøringen av eiendommen ser ut til å tatt tid. Ved branntaksten i 1826 er huset oppgitt å være 13 x 13 alen og 51/2 alen høyt, men det i 1835 var målt til 13 alen bredt, 163/4 alen langt og 51/2 alen høyt.

«Hytten» eller Schnitler-hytten malt av Ferdinand Gjøs antagelig på 1830-tallet. Seinere fikk den navnet «Roligheden». Foto: Kaare Berntsen AS.

«Hytten» eller Schnitler-hytten malt av Ferdinand Gjøs antagelig på 1830-tallet. Seinere fikk den navnet «Roligheden».
Foto: Kaare Berntsen AS.

Foruten at Schnitler anla en spennende landskapshage med et stort damanlegg, er det mest bemerkelsesverdige hans eget gravsted. Dette er plassert i en kløft mellom to bergnabber. Her skal Brostrup Müller Schnitler ligge begravet – etter tradisjonen sammen med sin elskede hest.  Han fikk bevilgning til privat gravsted allerede i 1825. Det finnes også andre spennende romantiske landskapselementer som minnesten, brønn, stenplater, kunstige gravhauger, stengjerder m.m.

Schnitlerhytta i dag tatt fra omtrent samme ståsted som Gjøs med sitt maleri ovenfor. I midten og til høyre Schnitlers gravsted. Foto: Svein Norheim.

Schnitlerhytta i dag tatt fra omtrent samme ståsted som Gjøs med sitt maleri ovenfor. I midten og til høyre Schnitlers gravsted.
Foto: Svein Norheim.

Minnestenen med den franske inskripsjonen «O tristesse! Cést dans ton école que la sagesse instruit les mieux ses diciples». I midten hagedammen som skal ha vært formet som et Norges-kart. Til høyre et av mange stengjerder på eiendommen. Foto: Svein Norheim.

Minnestenen med den franske inskripsjonen «O tristesse! Cést dans ton école que la sagesse instruit les mieux ses diciples».
I midten hagedammen som skal ha vært formet som et Norges-kart. Til høyre et av mange stengjerder på eiendommen.
Foto: Svein Norheim.

Forfatterskap

12 år etter de dramatiske begivenhetene sommeren 1814 utgis det en beretning om beleiringen av Fredriksten. Publikasjonen utgis anopnymt, men det er en alminnelig oppfatning at det var Brostrup Müller Schnitler som var forfatteren.

  • Frederikssteen i Beleiringen 1814. En officiel Rapport med historiske Bemerkninger. af en Norsk Officier. Chra. 1826 8. 1 Titel-^ 81., 55 S. (Anonymt.)
To skrifter utgitt anonymt henholdsvis 1826 og 1828. Det antas med stor sikkerhet at det er Brostrup Schnitler som er forfatteren.

To skrifter utgitt anonymt henholdsvis 1826 og 1828. Det antas med stor sikkerhet at det er Brostrup Schnitler som er forfatteren.

Publikasjonen er så subjektiv og personlig i sin beskrivelse at den fikk et motskrift mange år etterpå. Det var den seinere oberstløytnant N. W. Brock som utga «Bidrag til Beskrivelse over Frederiksteens Beleiring i aaret 1814» (1844). I forordet får vi begrunnelsen for motskriftet:

Aaret 1826 udkom i Christiania et Skrift under Titel: «Frederikssteen i Beleiringen 18I4, en officiel Rapport med

Historiske Bemærkninger, af en norsk Officier.» Da dette Skrift er mere enpoetisk Skildring end en nøiagtig og

sandfærdig Beretning, der kan tjene kommende Historikere til Veiledning, har Forfatteren troet,igjennem disse

Blade at burde lade fremkomme en paa faktiske Data alene grundet Beretning om hiin Beleiring. Det vigtigste

Material hertil, den Beleiringsjournal nemlig, som af Garnisonsauditeuren blev holdt efter Commandantens Befaling,

har jeg forgjærves søgt at erholde. Ingen veed hvor den er bleven af. Jeg har saaledes maattet indskrænke mig til at

fortælle hvad jeg selv som Øievidnehar iagttaget og kan erindre, i Forening med hvad jeg har kunnet udspørge af

andre gjenlevende Øievidner, og tør jeg tilføie, at jeg har moralsk Vished om Alt, hvad her er anført.

Forfatteren

Her kan bemerkes at den journal det vises til er den som omtales som «Ohmes Journal», og at denne befinner seg i Riksarkivet i Oslo der den ble gjenfunnet mange år etterpå.

Brostrup Müller utga en bok til i 1828, også denne anonymt, med tittelen:

  • Betragtninger over Fedrelandet Norge som selvstendig Stat uden nogen forholdsmæssig Vaabenmagt.

Chra. 1828. 8. 24 S. (Anonymt.)

Brostrup Müller Schnitler døde på Schnitlerhytten 9. Februar 1839. Der ble han etter eget ønske gravlagt – i følge tradisjonen sammen med sin hest. Det sies også at han var svøpt i det norske flagget, festningsflagget fra 1814 (dannebrog med den norske løve), men dette stemmer ikke (se bildetekst).

Fredriksten festnings flagg fra 1814, ca. 4,6 x 11,2 m. Foto: Trollbu. Haldens Minders museum /HhS

Fredriksten festnings flagg fra 1814, ca. 4,6 x 11,2 m.
Foto: Trollbu. Haldens Minders museum /HhS

Slekten Schnitler

Slekten Schnitler har, som så mange andre slekter i Norge innvandrerbakgrunn – dansk opphav. De kom fra København med Lorentz Schnitler (1660 – 1711). Lorentz var gift med Dorothea Hansdatter Nobel (1658 – 1703) og hun var søster til amtmann i Romsdals amt Hans Nobel (1657 – 1732).

Brostrup Müllers bestefar var Peter Lorentzen Schnitler (1690 – 1751) og gift med Marie Elisabeth Meitzner (1700 – 1747). Peter er mest kjent som medarbeider av grensekommisjonen som startet sitt arbeid i 1738 fra Kornsjø og nordover. En delikat sak her var Idre-Särna-spørsmålet (avståtte områder fra Norge etter Brømsebro-freden i 1645). Peter L. Schnitler skrev en utredning om dette. Schnitler arbeid besto av å ta opp og protokollere vitneforklaringer – her ble det konferert både med samer og fastboende, lensmenn og andre embetsmenn.

Peter Lorentzen og Marie Elisabeth fikk til sammen 16 barn (!) der bare åtte av barna vokste opp.

Besteforeldre:

Peter Lorentzen Schnitler.  Sophie Christine Schnitler. Foto: Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren.

Peter Lorentzen Schnitler. Sophie Christine Schnitler. Foto: Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren.

  • Eksaminasjonsprotokoller, journaler, kart og kopibøker fra Schnitlers arbeid for grensekommisjonen finnes bevart i Grensearkivet i RA, Oslo; protokollene utg. som Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742–1745, 3 bd., 1929–85 (bd. 2 ved J. Qvigstad og K. B. Wiklund 1929, bd. 1 ved K. Nissen og I. Kvamen 1962, bd. 3 ved L. I. Hansen og T. Schmidt 1985)
Peter Lorentzen Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742 - 1745

Peter Lorentzen Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742 – 1745

Med en kopling til Halden, kan vi nevne at Peter Lorentzen Schnitlers gård i Trondheim, Schnitlergården, ble overtatt av interessentskapet for Sukkerraffinaderiet i Trondheim (jfr. Fredrikshalds Sukkerværk). Fra midten av 1800-tallet kom det E.C. Dahls bryggeris eie. Denne bygningen eksisterer fortsatt i dag.

Fra dette utspringet ble etter hvert en stor slekt Schnitler der mange gjorde seg bemerket som prester. Og her forgreiner det seg bl.a. til Krag-slekta med presten bl.a. Hans Peter Schnitler Krag (1794 – 1855) – mest kjent som «Vågåpresten».HPS Krag var sønn av vår Brostrup Müllers søster Sophie Christine (1766 – 1840) og gift med Peter Schnitler Krag (1759 – 1818).

HPS Krag har også sin tilknytning til Halden der han var prest fra 1842 – 1848. I denne perioden skrev han sitt lille verk om «Fredrikshalds Krigshistorie» (1848). Denne boka kom i flere utgaver 1859, 1866 og 1893 foruten en utvidet utgave med bibliografi over HPS Krag skrevet og utgitt av Roger Prang på Fredrikshalds forlag i 2003.

En eldre søster av Brostrup Müller var Margrethe Elisabeth (1769 – 1850) som ble gift med presten Hans Landstad (1771 – 1838), og deres barn var altså presten Magnus Brostrup Landstad som etterfulgte sin fetter HPS Krag i prestegjerningen i Halden.

Margrethe Elisabeth Schnitler, Brostrup Müllers søster, ble gift med Hans Landstad. Ill: Marstrand, Wilhelm (til v.) og J. Roed (tl h.). Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren

Margrethe Elisabeth Schnitler, Brostrup Müllers søster, ble gift med Hans Landstad.
Ill: Marstrand, Wilhelm (til v.) og J. Roed (tl h.). Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren

I 1814-sammenhengen er det lurt å ha i minne at HPS Krag flyttet fra Halden til Eidsvoll i 1848 – og der etablerte han det viktig «Eidsvolds-galleriet». Dette var opprinnelig et selskap stiftet 17. mai 1849 med det formålet å skape et galleri med portretter av medlemmer i riksforsamlingen. Det var opprinnelig basert på gaver, men fra 1854 mottaker av bevilgninger fra Stortinget. I 1864 besto samlingen av 65 portretter av eidsvollsmenn. Rundt århundreskiftet fikk virksomheten ny giv da deler av Carsten Ankers malerisamling tilkom. I dag forvaltes galleriet av stiftelsen Eidsvoll 1814, og består av portretter, tegninger eller silhuetter av de fleste av de 112 eidsvollsmennene.

Til venstre: Hans Peter Schnitler Krag. Norsk portrettarkiv, Riksarkivaren. Til høyre:                HPS Krags bok «Kort underretning om Fredrikshalds By og dens Krigshistorie (1848).

Til venstre: Hans Peter Schnitler Krag. Norsk portrettarkiv, Riksarkivaren. Til høyre: HPS Krags bok «Kort underretning om Fredrikshalds By og dens Krigshistorie (1848).

Litteratur/kilder:

  • Jfr. H. J. Huitfeldt-Kaas: Om Familien Brochmann i Norge (Kbh. 1895), S. 71 ; Conradine Dunker: Gamle Dage, 8. 346 fg.
  • Frederikssteen i Beleiringen 1814. En officiel Rapport med historiske Bemerkninger. af en Norsk Officier. Chra. 1826 8. 1 Titel 81., 55 S. (Anonymt.)
  • Betragtninger over Fedrelandet Norge som selvstendig Stat uden nogen forholdsmcrssig Vaabenmagt. Chra. 1828. 8. 24 S. (Anonymt.)
  • Tretvik, Aud M.. (2009, 13. februar). Peter Schnitler. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 10. januar 2015 fra https://nbl.snl.no/Peter_Schnitler.
  • Erling Børke (1981): Historiske hus i Halden
  • Hilde Gløckner (2012): Ingeniørmajor Brostrup Müller Schnitler og hans «hytte» (Ida . Idd og Enningdalen Historielag 2012).
  • «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hans_Peter_Schnitler_Krag&oldid=13469266» *

* Den absolutt mest omfattende bibliografien om Brostrup Müller Schnitler er å lese i Hilde Gløckners fyldige artikkel!

You have to be logged in .