Arild Christopher Huitfeldt (1769 – 1845)

Av Svein Norheim; Halden historiske Samlinger 

Major Arild Huitfeldt. Halden historiske Samlinger

Major Arild Huitfeldt. Halden historiske Samlinger

Major Arild Huitfeldt ble omtalt som en av «heltene fra Prestebakke» etter innstasen i krigen med Sverige i 1808. Det sies at prins Christian August flere ganger omtalte ham for sin gode «konduite» (konduite: evne til skjønnsmessig å treffe en avgjørelse i en situasjon som ikke dekkes av reglementet).

Arild Huitfeldt var sønn av generalmajor Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt, og bare 12 år gammel* ble han utnevnt til fenrik ved 1. smålenske Infanteriregiment. Han ble forfremmet herfra i 1788 som sekondløytnant ved Søndenfjeldske Infanteriregiment og til premierløytnant i 1790, kaptein i 1802, og til major i 1808. Den siste utnevnelsen var en belønning for det vellykkede felttoget mot Prestebakke. Huitfeldt giftet seg i 1805 med Anna Elisabeth Wiel (1781–1862).

I felttoget mot Sverige i 1808 viste han seg som en dugelig soldat og ble omtalt flere ganger av prins Christian August. under kampene ved Prestebakke. I begynnelsen av juni 1808 ble hovedoppgaven for de norske forsvarsstyrkene å planlegge et angrep på Prestebakke der de svenske styrkene hadde etablert en sterk stilling. En plan ble trukket opp av oberstløytnant Juul som hadde den daglige kommandoen på Fredriksten i prins Christian Augusts fravær. Løytnant Magnussen med 106 mann rykket fram sjøveien opp Iddefjorden med et avledende angrep på Berby som var en svenskenes stillinger sammen med Prestebakke og Ende.

Svenskene hadde også posteringer på Gjeddelund, Holtet, Hallerød og Jakobsrød. Totalt besto de svenske styrkene av ca. 1400 mann.

Til venstre: Forhugninger forseres av de norske styrkene under angrepet på Prestebakke. Til høyre:  Løytnant Birch og hans menn angriper de svenske forskansningene på Prestebakke. Kaptein Arild Huitfeldt ledet angrepet. I bakgrunnen Prestebakke kirke som ble en krigsskueplass. Ill: Andreas Bloch

Til venstre: Forhugninger forseres av de norske styrkene under angrepet på Prestebakke. Til høyre: Løytnant Birch og hans menn angriper de svenske forskansningene på Prestebakke. Kaptein Arild Huitfeldt ledet angrepet. Ill: Andreas Bloch

Hovedangrepet mot Prestebakke skulle kaptein Huitfeldt ha ansvaret for. Han disponerte en styrke på 770 mann fra det Søndefjeldske regiments linje og landvern. Huitfeldt tok med seg rundt 230 mann på marsjen over Lundene der han fikk tilslutning av feltvaktene fra Bakke og Idebøen. Resten av styrken fulgte løytnant Tambs og løytnant Spørck på østsida av Ørsjøen.

Knipetang manøveren mot Prestebakke var svært vellykket. Oberstløytnant Juul på Fredriksten kunne etterpå rapportere:

Fangne soldater 334 mand 

Saarede 34 Mand 

Døde og Blesserede 60 Mand

Tagne Officerer, Fanej. Og Serg  27 Mand

«Vore Tab var den raske, haabefulde Lieutnant v. Sæther, Corporal Trane, 3

Men denne krigen i 1808 var «… en förbannad historia» – noen dager seinere hadde de svenske styrkene etablert seg igjen på Prestebakke.

Den 10. juni 1811 fikk Arild Huitfeldt etter ansøkning på grunn av sviktende helse, sin «afsked med ventepenge», men meldte seg på nytt til tjeneste i hæren i 1814, og deltok dette året i krigsbegivenhetene ved den norsk-svenske grensen. Ved Norges inngåelse av union med Sverige avsluttet han for bestandig sin krigstjeneste.

Hans kone Anna Elisabeth Wiel var datter av den svært formuende Truls Madsen Wiel og Elisabeth Sophia Arbo. Truls Wiel hadde kjøpt Eskeviken gård og Arild Huitfeldt kjøpte gården i 1811 etter Wiels død. Huitfeldt bygde et herskapelig hus på Eskeviken. I 1820 måtte han, som så mange andre etter Napoleonskrigene, slå seg konkurs. Gården gikk over til hans svigerinne Elisabeth Wiel. Hun testamenterte huset til sin søsters barn, dvs. barna til Arild og Elisabeth Sophia. Arlid Huitfeldt fortsatte å bo på Eskeviken etter konkursen, og bodde der til sin død i 1845. Hans kone bodde på Eskeviken helt fram til sin død i 1862.

Eskeviken gård. Skillings Magazin 1869.

Eskeviken gård. Skillings Magazin 1869.

* Barnesoldater var ikke uvanlig i det gamle dansk-norske militæret. Blant militærslekter var dette karriereveien. Så kanskje vi burde innse at vi også har en historie med barnesoldater som også var i aktiv krigføring.

Litteratur:
Olaf Forstrøm (1915): Fredrikshald i 250 Aar.
Harald Bakke (1915): Id Herred.
H Angell (1913): Syv-Aars Krigen for 17. Mai 1807-1814. http://no.wikipedia.org/wiki/Arild_Christopher_Huitfeldt#mw-navigation 

You have to be logged in .