Andreas Samuel Krebs (1766 – 1818)

Relieff av Krebs på gravstøtten på Krist kirkegård i Oslo.

Relieff av Krebs på gravstøtten på Krist kirkegård i Oslo.

Av Svein Norheim, Halden historiske Samlinger

Andreas Samuel Krebs er en av de personene som vi finner på krigsarenaen både i 1808 og 1814. Han var i kamp i 1808 i Høland, Rødenes og Berby. Og i 1814 var han med i kampene på Lier, Matrand og Skotterud i Kongsvinger-traktene.

Født 10. mars 1766 i Halmsbøl i Sønderjylland (nå Neugalmsbüll, Schleswig-Holstein, Tyskland). Død 28. mars 1818 i Christiania.  Han var sønn  i en prestefamlie. Foreldrene var sogneprest Ditlev Peter Krebs (1732–87) og Birgitte Marie Lützen (1739–83). Andreas Samuel Krebs var gift 1798 med Else Thyrholm Gude (12.2.1778–8.3.1847), datter av kjøpmann Just Gude (1728–99) og Ursula Cathrine Angell (1736–1818).

Han viste særlige anlegg for matematikk og realfag, og dessuten hadde lyst på militær løpebane, ble han sendt til farbroren, professor Heinrich Johannes Krebs, for å forberede seg til offisers eksamen. Han ble antatt som kadett 1779 og ble siden sekondløytnant ved Holsteinske jegerkorps.

Under den såkalte “tyttebærkrigen” høsten 1788 ble Krebs sendt til Norge og var med i den norske hæren som rykket inn i Bohuslän der det eneste slaget sto ved Kvistrum bro i   Munkedal. Han gikk så over til Norsk jegerkorps, der han i 1806  avanserte til major. I hele 16 år ledet Krebs undervisningen ved dette korpset på en mønstergyldig måte. I 1811 ble Krebs utnevnt til sjef for Det Akershusiske skarpskytterregiment.

Under krigshandlingene 1807–08 førte major Krebs kommandoen over Jegerkorpset og utmerket seg ved trefningene i Høland, Rødenes og Berby. I tett tåke rykket 600 svensker 12. september 1808 i to kolonner frem mot Berby, der Krebs hadde en forpost på 300 mann. Det oppstod en voldsom kamp, som varte i fem timer. Da bad den svenske brigadesjefen om våpenstillstand, slik at han kunne få trukket sine styrker tilbake. Men det ville ikke Krebs gå med på: “Angriper I skal I være velkomne, men retirerer I, vil vi forfølge.” Svenskene fikk imidlertid lov til å trekke seg tilbake med et tap på 50 mann. På norsk side falt 23 mann, og en del ble såret. Om trefningen var beskjeden, hadde den sin store betydning. Det ble den siste kamphandlingen ved grensen det året. Over hele landet ble seieren ved Berby hilst med glede. For sin innsats ble Krebs tildelt Dannebrogordenen.

 Fra kampene på Berby. En svensk kurér er på vei til major Krebs med anmodning om våpenhvile. Ill.: Truslew, detalj. Halden historiske Samlinger


Fra kampene på Berby. En svensk kurér er på vei til major Krebs med anmodning om våpenhvile. Ill.: Truslew, detalj. Halden historiske Samlinger

Etter krigen ble Krebs 1810 utnevnt til interims-kommandant på Kongsvinger. Han ble også regimentskommandør ved det nyopprettede Akershusiske skarpskytterregiment, der han avanserte til oberstløytnant.

Under krigen 1814 ble Krebs sjef for en avdeling i Kongsvinger-avsnittet og ledet styrkene som slo svenskene i Kongsvinger-området: Lier, Matrand og Skotterud. Hans seirer var de eneste i et ellers mistrøstig felttog og skaffet de norske utsendingene et verdifullt utgangspunkt for forhandlingene i Moss.

 Andreas Samuel Krebs. Relieff i Matrand-bautaen. Foto: Svein Norheim


Andreas Samuel Krebs. Relieff i Matrand-bautaen. Foto: Svein Norheim

  • 2. august rykket svenskene frem mot Lier og gikk til tre stormangrep på de norske forskansningene. Så gikk nordmennene til motangrep. Med felte bajonetter og under hurrarop («hurra» betyr egentlig: «drep, drep») styrtet de ut av skanseverket og drev fienden til retrett. Svenskene trakk seg tilbake til Matrand.
  •  På Matrand 8. august ble de svenske styrkene overfalt av 800 nordmenn under ledelse av Krebs. Nordmennene kjempet mot en stor overmakt, men de klarte likevel å få fienden i kne.
  • Ved Skotterud var det en mindre trefning der Krebs vant nok en seier.

Siden ble Krebs hyllet som “helten fra Lier og Matrand”. Krebs ble utnevnt til oberst 1815 og sjef for 1. Akershusiske brigade i 1818, men døde samme år.

1879 ble det avduket et minnesmerke over Krebs på Krist kirkegård i Oslo. Dette blir hver 17. mai bekranset av H.M. Kongens garde – et av de få 17. mai-arrangementene i hovedstaden som har direkte å gjøre med begivenhetene i 1814.

Gravstøtte på Krist kirkegård i Oslo over Andreas Samuel Krebs. Til venstre: Wikimedia Commons . Foto: Olaf Martin Peder Væring. Til høyre: Creative Commons Attribution Foto: Stig Rune Pedersen

Gravstøtte på Krist kirkegård i Oslo over Andreas Samuel Krebs. Til venstre: Wikimedia Commons . Foto: Olaf Martin Peder Væring. Til høyre: Creative Commons Attribution Foto: Stig Rune Pedersen

Minnesten over Krebs. Skotterud. Foto: Svein

Minnesten over Krebs. Skotterud. Foto: Svein

På Skotterud er reist et minnesmerke i granitt over Krebs og hans soldater:

Minde om KREBS og de faldne

den 5te aug. 1814 og

Norges frigjørelse den 13de aug. 1905

Likeledes er det reist en stor bautasten i granitt på Matrand til minne om Krebs og de kompanier som deltok i slaget sommeren 1814.

Bauta over Krebs. Matrand. Foto: Svein Norheim

Bauta over Krebs. Matrand. Foto: Svein Norheim

OBERST KREBS
I BATJ. AV AKH. NAT.

SKARPSKYTTERREGIMENT SØNDENFJ. SKILØBERBAT.

BATJ. STANG
AV 2. TRHJ. INF. REGT.

EIDSVOLL-NÆSISKE KOMP. AV AKH. RID. JÆGERKORPS 2. TREPUNDIG FOTBATTERI

KJÆMPET FOR FÆDRELANDET

Litteratur:
H. Angell (1909): Syv-aars krigen for 17. mai 1807-1814

http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Samuel_Krebs https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Andreas_Samuel_Krebs http://nbl.snl.no/Andreas_Samuel_Krebs

You have to be logged in .