Affæren på Prestebakke 10. juni 1808 – » … en förbannad historia»

Kampene ved Prestebakke kirke. Illustrasjon: Andreas Bloch

Kampene ved Prestebakke kirke. Illustrasjon: Andreas Bloch

 

Av Svein Norheim

Som vanlig, er kampene i Norge avledende manøver for å binde styrkene i denne regionen slik at de ikke kan settes inn i de viktigere kampsonene lenger sør. En svensk styrke på omkring 1400 mann ligger ved den norske grensa. Den sentrale planen er at en felles svensk-britisk styrke skal angripe Sjælland.

Den norske stattholderen prins Christian August beslutter at hovedangrepet mot de svenske styrkene skal stå 10. juni. På Prestebakke har de svenske styrkene på bygd opp skanser og forhugninger. Dessuten har de demmet opp Ør-elva. Det er nå den mye omtalte planen om «knipetangmanøvren» settes i verk.

De svenske posisjonene skal angripes fra to kanter, og det deltar både utskrevne styrker og frivillige. I alt 876 mann hvorav106 av dem er om bord på båter som går sørover i Iddefjorden. Underveis drives svensker på flukt fra Krokstrand. Målet er Berby og avledningsmanøver mot svenskene der. Etter landstigningen fortsetter ikke norske styrker mot Berby. Svenskene tror nordmennene rykker fremover, og forsterker bakre posisjoner.

Hovedstyrken på 770 mann marsjerer mot Prestebakke. Framrykningen foregår om natta og planlagt angrep tidlig morgen. Styrken deles og løytnantene Spørck og Thambs rykker fram med 540 mann på østsida av Ørsjøen. Svenske feltvakter tas til fange og dermed er de svenske styrkene udekket mot øst. 230 mann under kaptein Huitfeldt angriper fra nord og rydder området. Alle retrettmuligheter er stengt.

Svenskene overrumples i sin dypeste søvn. Kl. 03 30 er signalet fra en håndmorter at styrkene bak Prestebakke har kommet fram og er klare. Skuddet skal lokke svenskene vekk fra det egentlige angrepet. Nordmennene rykker inn fra to kanter. Forhugningene foran broen og demningen stormes og de første tapene er et faktum. Først nå begynner svensk motstand for alvor. Svenskene er forvirret av angrepet fra øst.

Kamp ved forhugningene på Prestebakke. Ill.: Andreas Bloch

Kamp ved forhugningene på Prestebakke. Ill.: Andreas Bloch

Et svensk parti under ledelse av Knorring, prøver å trekke seg tilbake, men må overgir seg. 150 mann støter også på nordmenn i ryggen, og innhentes av framrykking fra nord. Svenske grenaderer støter på norske oboister som med spill oppmuntrer soldatene, og går løs på dem med bajonettene. Musikerne forsvarer seg så effektivt med sablene at de svenske grenaderene overgir seg.

Svenskene er nå trengt inn på kirkegården. Norske styrker rykker inn og svenskene søker tilflukt i kirken. Nordmennene skyter mot kirken og gjør klar til stormangrep. Kirkedøren åpner seg, og en løytnant vifter med lommetørkleet for å signalisere overgivelse. Kampen er over. Sårede fra begge sider bringes inn i kirken for å pleies.

En utsending drar til Berby for å få svenske styrker der til å overgi seg. Først avviser øverstkommanderende kravet fordi Prestebakke ligger under Berby. Så inngås våpenhvile for å lette transporten av sårede soldater. Svenskene benytter våpenhvilen til å samle tropper, og fire dager senere tar de igjen stillingene ved Berby og Prestebakke i kamp. En uke senere trekker de seg tilbake, og kort tid etter er alle svenske styrker over grensen.

Tap på svensk side:
Fangne offiserer: 27. Fangne soldater: 334 mann. Sårede: 34. Døde og skadde: 60

Tap på norsk side:
Døde: 9. Skadde: 6

Norske erobringer:
2 haubitser med tilbehør, 309 geværer, 290 tasker med patroner, 240 feltflasker, 6 trommer, noen instrumenter, medisin- og instrumentkiste samt noe proviant.

Etter Halden historiske Samlingers utstilling: «… en förbannad historia. 1808 – krig og nød».
Sitat i overskriften skriver seg fra den svenske offiseren Armfeldt. Kampene på Prestebakke var til ingen nytte verken for nordmennene eller svenskene. Med andre ord – ”Det var en förbannad historia”.

You have to be logged in .