Lokaliteter

Isegran Fort manglet skyts da angrepet kom

I juli 1814 skulle Isegran Fort vokte Fredrikstad Festning mot Kråkerøy og kunne beskyte angrep opp de to elveløpene. Det befant seg kun tre mindre kanoner på fortet da svenskene angrep. De større kanonene var sendt til Sandesund tidligere på sommeren for å etablere kanonbatterier der. Kildene tyder på at skytset på Isegran ikke en…

Les mer →

Kongsten fort og beskytning av svenske kanonbåter

Fortet på klippen ca. 500 meter øst for festningsbyen i Fredrikstad deltok aktivt i forsvaret den 3. og 4. august i 1814. Det lå gunstig til for å beskyte kanonbåtene som angrep den 3. august. Ildgivningen fra fortet var sannsynligvis den som ga størst problemer for de svenske angriperne og én kanonbåt skal ha blitt…

Les mer →

Tune prestegård og valg av Smaalenenes representanter til riksforsamlingen på Eidsvoll

Valgene til riksforsamlingen på Eidsvoll foregikk i to ledd: Først ble det valgt valgmenn i de fleste kirkesogn og militære avdelinger over det ganske land. Deretter foretok valgmennene valg av amtets representanter til riksforsamlingen. Kirkesognenes valgmenn måtte være «civile, geistlige eller militære Embedsmænd, Brugseiere, Jorddrotter eller Gaardbrugere over 25 Aars alder». Hvert amt skulle velge tre…

Les mer →

Eskeviken

Eskeviken, fra boken Halden – festningen og byen. Originalt xylografi fra Skilling-Magazin 1869. Under krigshandlingene i august 1814 gikk det tidvis hardt utover Halden og dens befolkning. Det ble skutt fra kanonbåter i Sauøysundet opp mot festningen, og derfra ble skytingen besvart. Flere av kulene falt ned i byen og førte til ildspåsettelser. Brannmannskapet og…

Les mer →

Rødsbrygga på Søndre Sandøy

«Forklædt som Matros ilede Christian Frederik, ledsaget af to ligeledes forklædte Officerer, paa et aabent Fartøi over fra Fladstrand til Norge, og landsteg i Morgengryet den 21de Mai 1813 paa Hvalerøerne, en Klynge af Klipper lidt utenfor Mundingen av Kristianiafjorden. Det var en ret fantastisk smuk Begyndelse paa det Eventyr, Prinsens Liv i Norge er…

Les mer →

Prinsebakken ved Skjærhalden

Ved Skjærhalden på Kirkeøy, Hvaler, er det en veistump som kalles for Prinsebakken. Opprinnelig var dette et navn som gikk på folkemunne, men etter hvert har det blitt det offisielle navnet. Det sies at veistumpen fikk navnet Prinsebakken fordi prins Christian Frederik satte seg ned og hvilte der etter at han dro fra Søndre Sandøy…

Les mer →

Rød Herregård

Rød Herregård er en innholdsrik kulturperle, med over 300 års historie. Den var eid og bebodd av familiene Tank og Anker fra 1733 til 1961, da anlegget ble stiftelse og museum. Hovedbygningen vises med sitt autentiske innbo som møbler, kunst, jakttrofeer og en stor våpensamling. Rød Herregård var en viktig lokal og nasjonal arena, med…

Les mer →

Narvestad gård og dragonkvarter

Gården Narvestad i Eidsberg er en relativt stor gård både etter nåtidas mål og historisk sett. Med rikelig og godt arrondert dyrkingsjord, kverner og sager var dette en attraktiv eiendom. Størrelsen tilsa at den var skattet som helgård før 1836, og allerede i 1636 var den utlagt som ryttergård. Det ville i praksis si at…

Les mer →

Slevik batteri

Den dansk-norske krigsmakten fikk et generalsjokk for andre gang på få år, da England i 1807 gikk til angrep på København og ranet med seg mesteparten av Danmark-Norges flåte.  Ved dette angrepet var det enkelte dansk-norske skip som måtte søke tilflukt helt opp under Huth fort i Vesterelven i Fredrikstad (påbegynt 1788). Da sto det…

Les mer →

Konventionsgaarden

  Det som i dag kalles Konventionsgaarden i Moss var opprinnelig hovedbygningen på Moss Jernverk. Bygningen er et minnesmerke fra 1814 – 14. august undertegnet kong Christian Frederik Mossekonvensjonen her. Mest sannsynlig er Konventionsgaarden den tredje i rekken av hovedbygninger på Verket. Den første var et våningshus i tømmer som ble kalt forvaltergården og den…

Les mer →